Regnskapsprinsipper og regnskapsresultat

Fræna kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper som er nedfelt i kommunelovens § 48 og regnskapsforskriftens § 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor, og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for kommunen. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån med videre, samt hvordan disse er finansiert.

Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av aktiverte driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir nullet slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat i kommunen er derimot belastet med årets avdrag på lån som er utgiften relatert til forbruk av aktiverte driftsmidler som skal påvirke kommunens driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet, er blant annet at beslutningstakere og regnskapsbrukere skal se denne kostnaden presentert i regnskapet, og kunne vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter.

Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og/eller fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer frem med riktig beløp.

I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler som har en begrenset levetid, blir avskrevet hvert år. I kommunal sektor blir lineære avskrivninger brukt. Denne metoden innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir fordelt likt over avskrivningstiden. De årlige avskrivninger blir dermed like store for det enkelte driftsmiddel. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk.

I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen.Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler.

Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler.

Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler.

Kommunen følger KRS nr. 4 - Avgrensingen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet.

Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investerings-regnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddel i balansen. Generelt gjelder en bestemmelse om at investeringer må ha levetid 3 år eller mer og pris må utgjøre 100 tusen eller mer.

Klassifisering av gjeld

Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.

Vurderingsregler

Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap.Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår.

Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.) er finansutgifter og inntekter.

Selvkostberegninger

Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer.

Merverdiavgift - plikt og merverdiavgift - kompensasjon

Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven.For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen merverdi-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva. er finansiert av kommunene gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet

Fræna kommune fikk et årsoverskudd på 0 mill. kroner i 2019. Dette resultatet fremkommer etter at det er avsatt 1,6 mill. kroner til disposisjonsfond i år og brukt 7 mill. kroner. Det er overført 0,5 mill. kroner til investeringsregnskapet av årets midler. Dette utgjør 4,9 mill. kroner mindre enn budsjettert.

Enhetene står for 32,6 mill. kroner av årets merforbruk. Skatteinntektene ble 14,8 mill. kroner høyere enn budsjettert og eiendomsskatten ble 1,9 mill. kroner lavere enn budsjettert.

Tilskudd bidro med 2,3 mill. kroner i merinntekter.

Pensjon ga kommunen 3,8 mill. kroner i mindreutgift (2,4 mill. kroner i merutgift i 2018).

Renter, avdrag og finans viser en samlet merinntekt på 4,7 mill. kroner (2,2 mill. kroner i mindreinntekt i 2018). Av dette utgjør høyere renteinntekter 0,5 mill. kroner og avkastning finans med 4 mill. kroner i merinntekter.

Enhetene (VAR, institusjoner, hjemmebaserte tjenester, skoler, barnehage, administrasjon m.m.) i kommunen har i 2019 samlet hatt et merforbruk på 32,6 mill. kroner (10,8 mill. kroner i 2018). Dette er en ny situasjon i Fræna kommune. Enhetene hadde i årene før 2018 samlet levert et positivt resultat.

Årets resultat på 0 mill. kroner er likt resultatet i 2018, men merforbruket på enhetene har steget betydelig. Kommunen ble reddet i 2019 av gode skatteinntekter, pensjon og finansresultatet. Dette viser at Fræna kommune nå har en ustabil situasjon og at kommunen nå ikke lenger er i stand til å bygge egenkapital og delvis egenfinansiere investeringer. Dette er foruroligende.

Det store spørsmålet for Fræna kommune er hvor mye av resultatet som kommunen kan forvente blir videreført inn i Hustadvika kommune i 2020. Til dette vil kommunedirektøren peke på at ifølge kommunaldepartementet er økningen i skatteinntektene en engangsinntekt. Merinntekter på finans er positivt, men denne kan svinge fra år til år. 2019 var et meget godt år mens 2018 var et dårlig år. Renteinntekter og renteutgifter vil være avhengig av rentenivået i årene som kommer. Her kan utgiftene raskt stige, men for 2020 er prognosene fortsatt lavt rentenivå.

Enhetenes drift viser samlet et ustabilt driftsnivå, og svingningene er store på enkelte enheter. Kommunedirektøren er gjennom vedtatt økonomiplan for 2020 - 2023 pålagt å gjennomføre store innsparinger og kutt i tjenesteproduksjonen. Dette arbeidet skal pågå gjennom hele 2020 og videre inn i økonomiplanperioden.

Samlet mener rådmannen at dette viser en kommune ved et veiskille. God økonomi og gode resultat kan fort endres til det motsatte. I tillegg er kommunen sårbar for renteøkninger, økt driftsnivå og lavere eiendomsskatt på verk og bruk. Dette er det redegjort for i økonomiplanen for Hustadvika kommune 2020 - 2023.

Netto driftsresultat ble på minus 25,7 mill. kroner i 2019, det utgjør minus 2,94 prosent. Korrigert for prosjekt Hustadvika og Brynhallen ble resultatet på minus 7,6 mill. kroner. I prosent utgjør korrigert netto driftsresultat -0,9 prosent mot 0,01 % i 2018 og pluss 4,7 % i 2017. Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren anbefaler pluss 1,75 for netto driftsresultat i kommunene.

Kommunestyrets målsetting(budsjettert) for 2019 var et negativt netto driftsresultat på 1,2 %. Oppnådd korrigert resultat er altså 0,3 % dårligere enn målsettingen.

Per 31.10.19 ble det rapportert med et forventet merforbruk på enhetene på 30,8 mill. kroner. Det endelige resultatet for enhetene ble på 32,6 mill. kroner i merforbruk. Det ble altså litt dårligere enn forventet høsten 2019.

Det ble et svakt resultat i Fræna kommune i 2019, men bedre enn forventet.

Regnskapet i Fræna kommune kom ut med et regnskap i balanse, det betyr at årsresultatet etter avsetninger går ut i null.

Budsjettert overføring til investeringsregnskapet er redusert med 4,9 mill. kroner og avsetning til disposisjonsfond redusert med 1,3 mill. kroner. Reelt negativt avvik i forhold til budsjett utgjør derfor 6.3 mill. kroner.

Fræna kommunes økonomiske resultat for 2019 er svakt, og gir signaler om at pengebruken må reduseres. Spesielt gir merforbruket på enhetene grunn til bekymring. Planlagte investeringer og økte utgifter i tjenesteproduksjonen vil kreve bedre resultat i årene som kommer.

Årsaken til resultatet kan sammenfattes slik:

• Fræna kommune hadde bedre skatteinngang enn forventet, spesielt mot slutten av året. Resultateffekten av dette var netto 14,8 mill. kroner.
• Eiendomsskatten viser en mindreinntekt på 2 mill. kroner. Dette skyldes klagesaker avgjort i 2019 og andre korreksjoner som følge av rettsavgjørelser.
• Gjennom året har kommunen oppnådd en finansavkastning som var 4,5 mill. kroner høyere enn budsjettert.
• Kommunens pensjonsutgifter ble 3,8 mill. kroner lavere enn budsjettert.
• Enhetene i Fræna kommune hadde samlet et merforbruk i forhold til budsjett på 32,6 mill. kroner.