Noter

Fræna kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som de beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen. I Fræna kommune er det ingen kommunale foretak. Kommunen eier 100 % av ett aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS. Torabu AS og Svanpro As er nå fusjonert og Eide kommune og Fræna kommune eier hver sin halvpart. Det nye selskapet heter Aspekt Hustadvika AS

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS). De viktigste nevnes her:

Interkommunale samarbeid:

Ingen spesifikke. Se under om vertkommunesamarbeid.

Interkommunale selskap/SA:

RIR IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Interkommunalt arkiv IKS, Krisesenteret i Molde og Romsdal IKS og Gassror IKS. I tillegg eies andeler i Møre og Romsdal revisjon SA

Andre avtaler og vertskommunesamarbeid:

I tillegg er det inngått avtaler om samarbeid innen regnskap, skogbruk, landbruk, Rus og psykiatri, PPT, skatt og opplæringskontor. De fleste av disse avtalene er mellom Eide og Fræna. Fræna er medlem Nordmøre interkommunale innkjøpstjeneste (NII). Dette er en vertskommuneavtale der de ansatte er tilknyttet Kristiansund kommune.

Fræna kommune har plassert 116,2 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Forvaltning AS og Carnegie AS. For regnskapsåret 2019 er det ført en gevinst på fondsplasseringen på 7,9 mill. kroner. World Wide har "bidratt" med 4,1 mill. kroner og Pareto med 3,8 mill. kroner av gevinsten.

Fellesnemnda og prosjektet Hustadvika kommune er innarbeidet i Fræna kommune sitt regnskap. Dette medfører at netto driftsresultat viser 11 mill. kroner for dårlig resultat. Samme beløp blir nullet ved bruk av bundne fond og påvirker derfor ikke årsresultatet til Fræna kommune. Egen note om nettodriftsresultat viser også dette forholdet.

Det er ikke gjennomført endring i regnskapsprinsipp og vesentlige estimatendringer i 2019. Det er heller ikke korrigert feil fra tidligere år som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat og stilling.

Det har vært to store klagesaker oppe til behandling i Klagenemnda for eiendomsskatt i 2019. Begge sakene er avgjort og utgjør et tap på i overkant av 6 mill. kroner for kommunen i 2015 - 2018. Dette tapet av eiendomsskatteinntekter ble avsatt i regnskapet for 2018 og avsetningen utgjør om lag samme beløp. Dette tapet påvirker derfor ikke regnskapet i 2019 i nevneverdig grad. Virkningen for 2019 vil derimot påvirke og reduksjon i inntekter utgjør om lag 1,5 mill. kroner. Dette vil også få virkning for årene som kommer.

I tillegg er kommunen i en klageprosess med Statnett i forhold til fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for selskapets kraftlinjer og transformatorstasjon med grunnlag i Høyesteretts dom av 26. juni 2017 (Statnett II - dommen). Denne korrigeringen får som virkning redusert eiendomsskatt på 300 tusen årlig.

Avsetning for å møte konstatert og eventuelle tap på eiendomsskatt avsatt i regnskapet for 2018 på 6,3 mill. kroner er tilbakeført i 2019. Samlet redusert eiendomsskatt årlig fra 2019 utgjør 1,7 mill. kroner.

Etter avleggelse av årsregnskapet oppdaget vi en feil i regnskapet for 2019. Kommunen velger å rette dette i 2020 da dette ikke har betydning for resultatet, og revisor er informert om feilen. I 2019 ble et tilskudd fra Husbanken ført som utgift istedenfor inntekt på prosjekt pasientvarsling Farstad aldersheim. Dette medførte at kommunen førte kr. 2 366 000,- for mye i bruk lånemidler. Ubrukte lånemidler i balansen per 31.12.2019 er derfor tilsvarende for lav. Korrekt beløp for ubrukte lånemidler er 39,5 mill. kroner ved årsskiftet. Det er kun investeringsregnskapet og balansen som inneholder feil. Feilen blir altså rettet i budsjett og regnskap for 2020.

Tabellen nedenfor viser etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Envidan Momentum Selvkost Kommune.

Tabellen ovenfor viser kommunens gjeld per 31.12.19.

Snitt på gjeldsrenten til Fræna kommune er beregnet å utgjøre 2,05 % i 2019 (1,52 % i 2018 og i 2017 var snitt gjeldsrente 1,53 %). Snittrenten kryper altså oppover. Det er ikke overraskende sett i forhold til den generelle utvikling av rentenivået. Kommunen inngikk i 2016 to rentebytteavtaler (swap-avtaler) på samlet 120 mill. kroner for å binde mer av renten. Rentebytteavtalene går i 10 år og renten er bundet på i snitt 1,52 %. Gjeld uten rentesikring i Fræna kommune utgjør etter dette 351 (215) mill. kroner ved årsskiftet. Andel gjeld ikke rentesikret utgjør 39 (31,9) % og anses ikke å være veldig høy. Kommunen vil likevel vurdere å sikre mer av gjelden i 2020.

Gjelden er økt med 123 (39,2) mill. kroner siden årsskiftet. Ubrukte lånemidler utgjør 37,1 (22,6) mill. kroner ved årsskiftet, som er en økning på 14,5 mill. kroner mot en reduksjon på 31,3 mill. kroner fra året før.

Beregningen ovenfor viser hvilket potensiale for tap som ligger i kommunens portefølje med de lånebetingelser og plasseringer kommunen hadde per 31.12.2019. Beløpet utgjør nå 14,7 (10,6) mill. kroner. Stresstesten viser en tenkt situasjon. Med virkning av de parametre som er lagt inn, vil kommunen kunne få et tap på nær 15 mill. kroner. Erfaring viser at slike år kan komme, selv om avkastningen over tid har vist seg å være god, og over tid også betydelig bedre enn bankinnskudd. Fræna kommune har gjennom rentebytteavtaler, rentekompensasjonsordningen og en andel fast rente sikret seg mot de største svingningene. Fræna kommune har også de siste årene bygget et betydelig disposisjonsfond som er en viktig buffer hvis en slik sitiasjon skulle oppstå. Kommunedirektøren mener Fræna kommune ikke utsetter seg selv for en vesentlig finansiell risiko.

Fræna kommune har spredd sine plasseringer på to forvaltere. I tillegg er plasseringne fordelt mellom norske og globale aksjer (se stresstest). Alle plasseringer er i henhold til kommunens finansreglement. Selv om det er gjennomført konkrete og gode tiltak for begrensning av risko vil det alltid være en risiko for tap år om annet på slike plasseringer. Erfaring viser likevel at avkastningen på sikt er betydelig bedre enn plassering i bank. Stresstesten viser videre at potensielt tap er begrenset som følge av spredning i aktivaklasser og kommunens sikringstiltak. Det er et viktig moment i denne sammenheng at kommunen per 31.12.2019 har et betydelig disposisjonsfond til å møte eventuelle svingninger i avkastning.

Fræna kommunes fondsforvaltning har i 2019 vist et meget godt resultat. Avkastningen utgjør 7,9 mill. kroner. Avkastningen er positiv med 7,3 %. Dette er betydelig bedre enn foregående år, da avkastningen lå på minus 0,6 %. I 2017 var avkastningen på 6,6 %. For 2019 leverer begge våre forvaltere gode resultat. Budsjettert avkastning utgjorde samlet 4 mill. kroner. merinntekt på denne posten utgjør derfor 3,9 mill. kroner.

Likviditeten i 2019 er redusert i forhold til fjoråret med 39,6 mill. kroner. I snitt gjennom året har det stått 143 mill. kroner på konto. Per 31.12.19 er saldoen 123 mill. kroner. Endringen i likviditet gjennom året er betydelig. Endring i likviditet skyldes reduksjon i fondsmidler, økning premieavvik, merforbruk og reduserte ubrukte lånemidler.

Premieavviket utgjør 46,9 mill. kroner ved årsskiftet. Det er en økning på 8,5 mill. kroner fra 2018.

Fræna kommunes arbeidskapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) utgjør 223,0 (247,4) mill. kroner ved årets slutt. Det er en reduksjon på 24,5 mill. kroner i løpet av 2019.

Samlet viser disse nøkkeltallene at Fræna kommune har en god likviditet men at den er svekket ytterligere i 2019. Dette er naturlig ut ifra regnskapsresultatet og en økning i andel ubrukte lånemidler.