Hovedtall 2019

Tabellen under viser endelig avvik mellom regnskap og budsjett for enhetene i 2019. Rådmannen har gitt kommentarer til den enkelte enhet senere i rapporten. Sum utgift på enhetene var 655,4 (610,3) mill. kroner i 2019. Se siste linjen i oversikten der det er summert alle enheter til og med Teknisk drift og anlegg.

I 2014 var netto merforbruk 11,8 mill. kroner på enhetene, mens det i 2015 var et netto mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. I 2016 viste regnskapet et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner. I 2017 viser regnskapet et netto mindreforbruk på 4,9 mill. kroner. I 2018 viste regnskapet et merforbruk på 10,8 mill. kroner.

Ved rapportering 31.10.2019 viste prognosen et merforbruk på 30,8 mill. kroner. Avvik ovenfor for enhetene utgjør 32,6 mill. kroner. Det er da summert for enhetene til og med VAR, se siste linjen i regnearket.. Det er denne summen som er rapportert gjennom året.

Tallene ble altså ganske likt det som ble rapportert i oktober. Rådmannen konkluderer med at enhetene traff rimelig bra samlet på prognosen, men det er store negative avvik på noen av enhetene. Se enhetenes rapporter for ytterligere kommentarer. Det er grunn til bekymring at enhetene samlet i 2019 og i 2018 viser betydelige merforbruk, mens tallene viste mindreforbruk i 2017.

Oversikten viser hvor mye av midlene i Fræna kommune som brukes på de ulike sektorene. Dette kakediagrammet gir en god indikasjon på fordeling av midler til de ulike tiltakene men viser fordelingen slik kommunens organisering er bygd opp. Hvis en ønsker å vite hvor mye som brukes på de ulike tjenester er det KOSTRA tallene som gir de beste verdiene. KOSTRA tallene kan også sammenlignes mot andre kommuner. Kostra tall vises til slutt i dette kapitlet.

Fræna kommune hadde om lag samme netto driftsresultat i 2017 som i 2016. I 2018 skjer det som vi ser en dramatisk forverring. Fræna kommune har om lag et netto driftsresultat på null som er en forverring på 40 mill. kroner fra 2017. . TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi) anbefaler kommunen å styre mot et netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Sammenlignet med Kostragruppe 10 (mest sammenlignbar med Fræna kommune) ligger kommunen nå dårlig an.

Regnskapet i Fræna kommune kommer ut med et resultat på 0 i 2019 (0 også i 2018) Dette resultatet fremkommer etter at disposisjonsfondet er tilført 1,6 mill. kroner av årets inntekter og det er overført 0,4 mill. kroner til investeringsregnskapet. Netto driftsresultat ble på minus 25,6 mill. kroner i 2019, noe som bl.a. skyldes at 7 mill. av utgiftene i 2019 på kultur skal dekkes av disposisjonsfondet. I tillegg kommer utgifter til Hustadvika prosjektet. Dette prosjektet utgjør om lag 11 mill. kroner av netto driftsresultat, men dekkes inn igjen ved bruk av bundne fond.

Netto driftsresultatet er negativt. Riktignok påvirket av et stort tilskudd på 7 mill. til Bryn idrettslag og prosjekt Hustadvika, men likevel negativt. Utviklingen er negativ de siste årene.

Enhetene (institusjoner, hjemmebaserte tjenester, skoler, barnehage, administrasjon mm) i kommunen har i 2019 samlet hatt et merforbruk på 32,6 mill. kroner (10,8 mill. kroner i 2018). Dette er 21,7 mill. kroner dårligere enn i 2018 og viser en kommune som bruker betydelig mer midler enn rammene tilsier.

Tabellen ovenfor viser at enhetene bidro negativt med 32,5 mill. til årets resultat.

Eiendomsskatt har en mindreinntekt på 2 mill. kroner. Dette skyldes to klagesaker som er avklart og ellers flere korrigeringer som følge av rettsavgjørelser, bl.a. Statkraft. Skatteinntektene har en stor merinntekt som skyldes meget god skatteinngang høsten 2019. Kommunen justerte skatteinngangen per 2. termin, men det ble betydelig bedre. Også KS ble overrasket over denne store positive inngangen av skatt.Samlet merinntekt her ble på 12,9 mill. kroner.

Tilskudd. Også her er det et positivt avvik. I hovedsak skyldes dette mer inntekter fra ressurkrevendebrukere enn forventet, dvs. + 3 mill. kroner. I tillegg korr. Fra 2018 på ca. 1 mill. Beregning skjer inn i det nye året og her er det ennå ureviderte tall. Rammetilskuddet fra staten stemmer godt med våre budsjett. Samlet positivt avvik utgjør 2,2 mill. kroner.

Pensjon ga kommunen 3,8 mill. kroner i mindreutgift. I fjor hadde kommunen merutgift på denne posten.

Renter, avdrag og finans viser en samlet mindreutgift på 4,5 mill. kroner. Finansavkastningen fikk en merinntekt på 4 mill. kroner og renteinntekter en merutgift på 0,5 mill. kroner. Renteutgifter og avdrag ble omtrent som budsjettert.I fjor hadde kommunen en merutgift på denne posten. Det skyldes i hovedsak svikt i finansavkastningen i 2018.

Årets netto driftsresultat ble på minus 25,7 mill. kroner. Av dette skyldes omlag 18 mill. kroner ærlig forhold, som omtalt ovenfor, men vi står likevel igjen med et resultat på minus 8 mill. kroner. Ikke minst i forhold til 2017 er dette et meget dårlig resultat. I 2018 ble tilsvarende resultat på 0,1 mill. kroner, mens det i 2017 var på 40 mill. kroner. Dette viser at Fræna kommune i sit siste driftsår sliter økonomisk og at varsellampene lyser. Kommunen i nå ikke lenger i stand til å bygge egenkapital og kan nesten ikke egenfinansiere investeringer.

Enhetenes drift viser nå netto store merforbruk og svingningene er store på enkelte enheter.

Premieavviket utgjør 46,9 mill. kroner per 31.12.2019. Fra innføring av ordningen og fram til 2014, økte premieavviket hvert år. Unntaket var i fjor da premieavviket stod omtrent stille. Premieavviket oppstår fordi kommunen utgiftsfører premiekostnaden og ikke premieutgiften i regnskapet. Da oppstår en saldo i regnskapet som vil belaste regnskapet i årene som kommer. Hvert års premieavvik blir utgiftsført over 10/7 år med like beløp. Dette er hensyntatt i kommunens økonomiplan. Det som skjer nå innebærer en tilstramning av kommunens økonomi. I 2019 utgjorde amortisering av premieavvik tidligere år et betydelig beløp.

Regnskapskontoret har lagt ned mye arbeid de siste årene for å redusere antall papirfakturaer. Som tabellen viser har dette arbeidet lykkes og vi går et stort skritt fremover også i 20198. Andelen elektroniske faktura er nå økt fra 48 % til 91 % av totalt antall faktura. Arbeidet med å øke andelen elektroniske faktura fortsetter. Vi ser at overgangen til Hustadvika kommune medfører at vi må begynne på nytt ovenfor mange leverandører, men dette vil rette seg etterhvert.