Noter
Note 1 - Fræna kommunes organisering
Fræna kommunes organisering
Fræna kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som de beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen. I Fræna kommune er det ingen kommunale foretak. Kommunen eier 100 % av ett aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS. Torabu AS og Svanpro As er nå fusjonert og Eide kommune og Fræna kommune eier hver sin halvpart.
Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS). De viktigste nevnes her:
Interkommunale samarbeid:
Ingen spesifikke. Se under om vertkommunesamarbeid.
Interkommunale selskap:
RIR IKS, Møre og Romsdal Revisjon IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Interkommunalt ariv IKS, Krisesenteret i Molde og Romsdal IKS og Gassror IKS
Andre avtaler og vertskommunesamarbeid:
I tillegg er det inngått avtaler om samarbeid innen regnskap, skogbruk, landbruk, Rus og psykiatri, PPT, skatt og opplæringskontor. De fleste av disse avtalene er mellom Eide og Fræna. IKT orkide anses også å komme inn under denne betegnelsen og innbefatter alle nordmørskommunene + Fræna. Denne siste avtalen er sagt opp per 31.12.2018. Fræna er medlem Nordmøre interkommunale innkjøpstjeneste (NII). Dette er en vertskommuneavtale der de ansatte er tilknyttet Kristiansund kommune.
Note 2 - Vesentlige transaksjoner i regnskapet
Fræna kommune har plassert 108,9 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Forvaltning AS og Carnegie AS. For regnskapsåret 2018 er det ført et tap på fondsplasseringen på 0,7 mill. kroner. World Wide har "bidratt" med 0,4 mill. kroner og Pareto med 0,3 mill. kroner av tapet.
Fellesnemnda er innarbeidet i Fræna kommune sitt regnskap. Dette medfører at netto driftsresultat viser 6,4 mill. kroner for dårlig resultat. Samme beløp blir nullet ved bruk av bundne fond og påvirker derfor ikke årsresultatet til Fræna kommune. Egen note om nettodriftsresultat viser også dette forholdet.
Det er ikke gjennomført endring i regnskapsprinsipp og vesentlige estimatendringer i 2018. Det er heller ikke korrigert feil fra tidligere år som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat og stilling.
Det har vært to store klagesaker oppe til behandling i 2018. Den ene er avgjort og utgjør et tap på 60 tusen kroner per år. I tillegg kommer saksomkostninger. Korreksjon må utføres i årene 2015 – 2018 og samlet utgjør tapet om lag 300 tusen kroner.Den andre saken er ikke endelig avgjort i Klagenemnda, men saken vil komme også snart alle opplysninger er på plass. Etter behandling i Sakkyndig nemnd viser innstillingen til klagenemnda en reduksjon i eiendomsskatt på 1,5 mill. kroner per år. Tapet er ikke konstatert før Klagenemnda har avgitt sitt vedtak. Rådmannen har likevel vurdert det riktig å føre et tap i regnskapet for 2018 på basis av «forsiktighetsprinsippet». Bokført mulig tap utgjør 6 mill. kroner. Det betyr på ingen måte at rådmannen forskutterer vedtaket i Klagenemnda.
I 2018 fikk Fræna kommune en ekstra inntekt på 4 mill. kroner fra Havbruksfondet. Det er budsjettert med kroner null på denne posten i 2019.
I tillegg er kommunen i en klageprosess med Statnett i forhold til fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for selskapets kraftlinjer og transformatorstasjon med grunnlag i Høyesteretts dom av 26. juni 2017. Vår advokat i denne prosessen er Lund & Co. DA, de har lignede klager også for andre kommuner.
Samlet er det derfor bokført en avsetning for å møte konstatert og eventuelle tap på eiendomsskatt i regnskapet for 2018 på 6,3 mill. kroner.
Note 3 - Arbeidskapitalen
Note 4 - Pensjon KLP
Note 5 - Pensjon Statens pensjonskasse (SPK)
Note 6 - Aksjer og andeler
Note 7 - Minsteavdrag - 2018
Note 8 - Fond
Disposisjonsfondet
Det er brukt noe av disposisjonsfondet bl.a. til et prosjekt for reduksjon av plastforurensing. I tillegg ble det bevilget 100 tusen til vasine mot hjernehinnebetennelse fra fondet og 650 tusen som ekstra tilskudd til kirkelig fellesråd i Fræna.
Det er avsatt 3 mill. til disposisjonsfondet som gjelder regionsentertilskuddet. Kommunestyret har vedtatt å avsette dette tilskuddet for senere bruk til sentrumsutvikling. Midlene for i år og fra 2017 er lagt inn for bruk i økonomiplanen i 2019 og 2020.
Bundne driftsfond
Her har det skjedd en bruk og avsetning til diverse prosjekt der midler er mottatt og midler brukt til bestemte formål. Her ligger også selvkostfondene, se egen note som viser konkret bevegelse på de ulike selvkostfond. Disse blir vanligvis ikke budsjettert.
Ubundne investeringsfond.
Avsetning gjelder disponering av mindreforbruk (overskudd) i 2017. Bruk gjelder egenkapitalinnskudd KLP for 2018.
Bundne investeringsfond
Bundne investeringsfond gjelder bruk og avsetning til fondet som følge av pålegg i lov, forskrift eller avtale. Disse blir vanligvis ikke budsjettert.
Note 9 - Ytelser ledende personer og kontrollorgan
Kontrollorgan
Kontrollorgan: | 2 017 | 2 018 |
---|---|---|
Regnskaps- og forvaltningsrevisjon | 765 301 | 875 218 |
Kontrollutvalgssekretær | 332 500 | 311 500 |
Totalt for kontrollorgan | 1 097 801 | 1 186 718 |
Ledende personer
Ledende personer: | 2017 | 2018 |
---|---|---|
Ordfører | 889 523 | 920 389 |
Varaordfører | 355 810 | 368 150 |
Rådmann | 1 058 350 | 1 058 350 |
Totalt for ledende personer | 2 303 683 | 2 346 889 |
Note 10 - Mer-/mindreforbruk
Mer-/mindreforbruk | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
Inndekking merforbruk | 2 613 | 13 549 | ||||
Mindreforbruk | 15 442 | 16 295 | 23211 | 100 |
Note 11 - Kundefordringer
Tall i kroner.
Note 12 - Garantier
Fræna kommune har en eierandel i Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS på 19,1 %. Dette betyr at kommunen også hefter for 19,1 % av selskapets gjeld. Dette er ikke med i oversikten ovenfor, men er viktig å være oppmerksom på.
Risiko
Det er ved årsavslutningen ikke fremkommet informasjon som tilsier at det er stor risiko for tap ved noen av de garantier som fremkommer av noten.
Note 13 - Anleggsmidler avgang/tilgang og avskrivning
Note 14 - Gebyrfinansiert selvkosttjenester - etterkalkyle for 2018
Kommentarer 2018
Tabellen nedenfor viser etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune.
Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet.
I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter).
Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp avved at kapitaler bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnadenberegnes medutgangspunkt i anleggsmidlenesrestavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2018 var denne lik 2,370 %.
Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i formav lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2018 i sin helhet være disponert innen 2023.
I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tilleggtil å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene.
Samlet etterkalkyle 2018 - Vann, Avløp, renovasjon og slamtømming
Etterkalyle 2018 - Tilsyn og saksbehandling etter forurensingsloven og Feiing
2018 - Reguleringsplaner, Bygge- og eierseksjonssaker samt Kart og oppmåling
Note 15 - Kapitalkonto
Note 16 - Finans
Gjeld 31.12.2018 - hele kroner
Verdipapirer | Security Symbol | Kupong måned | Forfallsdato | Durasjon | Kupong- rente | Beholdning | Pl. renter | Vekt |
Fastrentelån | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
KLP 1.69 (Fræna) | 83175325258 | august | 12.02.2020 | 1,1 | 1,69 | 31 892 861 | 206 613 | 4 |
KLP 3.9 (Fræna) | 83175026668 | juni | 01.12.2020 | 1,8 | 3,9 | 8 444 932 | 33 164 | 1 |
Kommunalbanken 2.41 (Fræna)avdrag | 20080551 | mars | 24.09.2025 | 6,1 | 2,41 | 40 170 000 | 258 159 | 6 |
Sum fastrente | 3,6 | 2,32 | 80 507 793 | 497 936 | 12 | |||
Flytende rente | ||||||||
Fræna komm 16/19 FRN | FRAEKO01 | desember | 18.09.2019 | 0,2 | 1,76 | 169 000 000 | 99 372 | 24 |
Kommunalbanken FRN 17/20 (+30bp)Fræna | 20170188 | september | 18.03.2020 | 0,2 | 1,51 | 100 000 000 | 432 028 | 14 |
Kommunalbanken FRN 17/21 (+34bp) Fræna | 20170466 | desember | 17.03.2021 | 0,2 | 1,62 | 136 000 000 | 67 320 | 19 |
Kommunalbanken FRN 18/23 (+31bp) Fræna | 20180369 | mars | 20.09.2023 | 0,2 | 1,52 | 211 000 000 | 917 616 | 30 |
Kommunalbanken PT 18/27 (Fræna) | 20010367 | februar | 22.02.2027 | 1,6 | 1,85 | 15 607 900 | 100 767 | 2 |
Sum flytende rente | 0,2 | 1,61 | 631 607 900 | 1 617 103 | 88 | |||
Renteswap | ||||||||
Renteswap Danske Bank 16/26 (Fræna) | 1030470910 | mars | 16.09.2026 | 0,2 | 1,21 | -60 000 000 | -207 717 | -8 |
Renteswap DNB Bank 16/26 (Fræna) | 2,0161E+11 | mars | 16.09.2026 | 0,2 | 1,21 | -60 000 000 | -207 717 | -8 |
Sum renteswap | 0,2 | 1,21 | -120 000 000 | -415 433 | -17 | |||
Renteswap | ||||||||
Renteswap Danske Bank 16/26 (Fræna) | 103047091 | mars | 16.09.2026 | 7,2 | 1,5 | 60 000 000 | 267 143 | 8 |
Renteswap DNB Bank 16/26 (Fræna) | 2,0161E+11 | mars | 16.09.2026 | 7,2 | 1,54 | 60 000 000 | 273 742 | 8 |
Sum renteswap | 7,2 | 1,52 | 120 000 000 | 540 885 | 17 | |||
Husbanken | ||||||||
Husbanken 14 629378 2 | 245395100 | 682 560 | ||||||
Husbanken 14 606814 3 | 245395101 | 291 327 | ||||||
Husbanken 14 625488 3 | 245395103 | 380 000 | ||||||
Husbanken 14 637489 7 | 245395108 | 1 401 217 | ||||||
Sum Husbanken | 2 755 104 | |||||||
TOTALT uten Startlån | 1,8 | 1,75 | 714 870 797 | 2 240 490 | 100 | |||
Husbanken Startlån | ||||||||
Husbanken 15 lån | 51537560 | |||||||
Totalt med Startlån | 766408357 |
Kommentar
Tabellen ovenfor viser kommunens gjeld per 31.12.18, samt en beregning av gjeld uten rentesikring. I tillegg vises en tabell under som viser kommunens gjeld slik Riksrevisjonen mener er mest informativt.
Gjeldsrenten til Fræna kommune er beregnet å utgjøre 1,52 % i 2018. I 2017 var snitt gjeldsrente 1,53 %. Kommunen inngikk i 2016 to rentebytteavtaler (swap-avtaler) på samlet 120 mill. kroner for å binde mer av renten. Rentebytteavtalene går i 10 år og renten er bundet på i snitt 1,52 %. Gjeld uten rentesikring i Fræna kommune utgjør etter dette 215 mill. kroner ved årsskiftet. Andel gjeld ikke rentesikret utgjør 31,9 % anses ikke å være høy.
Gjelden er økt med 39,2 mill. kroner siden årsskiftet. Ubrukte lånemidler utgjør 22,6 (53,9) mill. kroner ved årsskiftet, som er en reduksjon på 31,3 mill. kroner fra året før.
Stresstest - Fræna kommune - 2018
Gjeld med flytende rente er netto gjeld etter at VAR-gjeld og gjeld med rentekompensasjon er trukket fra.
Renten forutsetter å stige med 2 %
Aksjene forutsettes å falle med henholdsvis 30 % og 20 % for norske og utenlandske aksjer
Kommentarer til stresstesten
Beregningen ovenfor viser hvilket potensiale for tap som ligger i kommunens portefølje med de lånebetingelser og plasseringer kommunen hadde per 31.12.2018. Beløpet utgjør nå 10,6 (10,7) mill. kroner. Stresstesten viser en tenkt situasjon. Med virkning av de parametre som er lagt inn, vil kommunen kunne få et tap på nær 10 mill. kroner. Erfaring viser at slike år kan komme, selv om avkastningen over tid har vist seg å være god, og over tid også betydelig bedre enn bankinnskudd. Fræna kommune har gjennom rentebytteavtaler, rentekompensasjonsordningen og en andel fast rente sikret seg mot de største svingningene. Fræna kommune har også de siste årene bygget et betydelig disposisjonsfond som er en viktig buffer hvis en slik sitiasjon skulle oppstå. Rådmannen mener Fræna kommune ikke utsetter seg selv for en vesentlig finansiell risiko.
Fræna kommune har spredd sine plasseringer på to forvaltere. I tillegg er plasseringne fordelt mellom norske og globale aksjer (se stresstest). Alle plasseringer er i henhold til kommunens finansreglement. Selv om det er gjennomført konkrete og gode tiltak for begrensning av risko vil det alltid være en risiko for tap år om annet på slike plasseringer. Erfaring viser likevel at avkastningen på sikt er betydelig bedre enn plassering i bank. Stresstesten viser videre at potensielt tap er begrenset som følge av spredning i aktivaklasser og kommunens sikringstiltak. Det er et viktig moment i denne sammenheng at kommunen per 31.12.2018 har et betydelig disposisjonsfond til å møte eventuelle svingninger i avkastning.
Fondsforvaltning 2018
Kommentarer
Fræna kommunes fondsforvaltning har i 2018 vist et lite tilfredsstillende resultat. Avkastningen utgjør minus 0,7 mill. kroner. Avkastningen er negativ med 0,6 %. Dette er betydelig dårligere enn foregående år, da avkastningen lå på 6,6 %. For rapporteringsåret 2018 er det nå imidlertid Pareto som leverer det minst negative resultat. Det var opprinnelig budsjettert med en avkastning på 5 mill. kroner som i revidert budsjett ble justert ned til 4 mill. kroner.
Gjeld uten rentesikring 2018
Sum gjeld | -767000 | Andel % |
---|---|---|
Fratrukket gjeld under kompensasjonsordning | 78000 | -10,2 |
Gjeld med fast rente | 81000 | -10,6 |
Startlån | 52000 | -6,8 |
Renteswap | 120000 | -15,6 |
Gjeld på VAR området | 191500 | -25,0 |
Gjeld uten rentesikring | -244500 | 31,9 |
Likviditeten
Likviditeten er noe forbedret i 2018. I snitt gjennom året har det stått 141 mill. kroner på konto. Per 31.12.18 er saldoen 163 mill. kroner. Endringen i likviditet gjennom året er ubetydelig. Økning i tidligere år utgjør det meste. Her må en være obs. på at Hustadvika sitt fond på 14,6 mill. kroner er inkludert i Fræna kommunes tall.
Premieavviket utgjør 38,4 mill. kroner ved årsskiftet. Det er en økning på 3,6 mill. kroner fra 2017.
Fræna kommunes arbeidskapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) utgjør 247,4 (279) mill. kroner ved årets slutt. Det er en reduksjon på 31,6 mill. kroner i løpet av 2018. .
Samlet viser disse nøkkeltallene at Fræna kommune har en god likviditet men at den er svekket i 2018. Dette er naturlig ut ifra regnskapsresultatet og reduskjon i andel ubrukte lånemidler.