Hovedtall 2018

Tabellen under viser endelig avvik mellom regnskap og budsjett for enhetene i 2018. Rådmannen har gitt kommentarer til den enkelte enhet senere i rapporten. Sum utgift på enhetene var 597,4 (561,0) mill. kroner i 2018.

I 2014 var netto merforbruk 11,8 mill. kroner på enhetene, mens det i 2015 var et netto mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. I 2016 viste regnskapet et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner. I 2017 viser regnskapet et netto mindreforbruk på 4,9 mill. kroner. I 2018 viser regnskapet et merforbruk på 10,8 mill. kroner. Ved rapportering 31.10.2018 viste prognosen et merforbruk på 8 mill. kroner. Tallene ble altså npe forverret på slutten av året. Rådmannen konkluderer med at enhetene traff rimelig bra samlet på prognosen, men det er store avvik på noen av enhetene. Se enhetenes rapporter for ytterligere kommentarer. Rådmannen vil følge opp de største avvikene utover i 2019. Det er grunn til bekymring at enhetene samlet i 2018 viser betydelige merforbruk mot mindreforbruk i 2017.

Oversikten viser hvor mye av midlene i Fræna kommune som brukes på de ulike sektorene. Dette kakediagrammet gir en god indikasjon på fordeling av midler til de ulike tiltakene men viser fordelingen slik kommunens organisering er bygd opp. Hvis en ønsker å vite hvor mye som brukes på de ulike tjenester er det KOSTRA tallene som gir de beste verdiene. KOSTRA tallene kan også sammenlignes mot andre kommuner. Kostra tall vises til slutt i dette kapitlet.

Fræna kommune hadde om lag samme netto driftsresultat i 2017 som i 2016. I 2018 skjer det som vi ser en dramatisk forverring. Fræna kommune har om lag et netto driftsresultat på null. TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi) anbefaler kommunen å styre mot et netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Sammenlignet med Kostragruppe 10 (mest sammenlignbar med Fræna kommune) ligger kommunen nå dårlig an.

Regnskapet i Fræna kommune kommer ut med et resultat på 0 i 2018 (23,2 i 2017). Dette resultatet fremkommer etter at disposisjonsfondet er tilført 2,9 mill. kroner av årets inntekter og det er overført 1,2 mill. kroner til investeringsregnskapet. Netto driftsresultat ble på 0,1 mill. kroner i 2018, noe som er en forverring på 40 mill. kroner fra 2017.

Enhetene (institusjoner, hjemmebaserte tjenester, skoler, barnehage, administrasjon mm) i kommunen har i 2018 samlet hatt et merforbruk på 10,8 mill. kroner. Dette er 15 mill. kroner dårligere enn i 2017.

Tabellen ovenfor viser at enhetene bidro negativt med 10,9 mill. til årets resultat. Skatt, tilskudd og finans bidro med samlet 0,5 mill. kroner. Tabellen ovenfor denne igjen viser mer detaljer. Den viser at skatteinntektene ble 11 mill. kroner mer enn forventet. .

Pensjon ga kommunen 2,4 mill. kroner i merutgift. I fjor hadde kommunen mindreutgift også på denne posten.

Renter, avdrag og finans viser en samlet merutgift på 2,2 mill. kroner. I fjor hadde kommunen 9,1 mill. kroner i merinntekt.

Årets resultat på 0,1 mill. kroner er 40 mill. dårligere enn i 2017. Dette viser at Fræna kommune nå sliter økonomisk og at varsellampene lyser. Kommunen i nå ikke lenger i stand til å bygge egenkapital og delvis egenfinansiere investeringer. Dette resultatet fremkommer etter at disposisjonsfondet er tilført 3 mill. kroner av årets inntekter. Den store utfordringen for Fræna kommune nå blir å holde igjen pengebruken i 2019 slik at økonomien igjen kommer tilbake på sporet. Til dette vil rådmannen peke på at ifølge kommunaldepartementet er økning i skatteinntektene en engangsinntekt. Renteinntekter og renteutgifter vil være avhengig av rentenivået i årene som kommer. Her kan utgiftene raskt stige, men for 2019 er prognosene fortsatt lavt rentenivå.

Enhetenes drift viser nå netto store merforbruk og svingningene er store på enkelte enheter. Fortsatt god økonomisk situasjon tilsier videreføring av stram budsjettdisiplin og forsiktig pengebruk. Samlet mener rådmannen at dette viser en kommune med mulighet for å hente inn igjen den økonomiske stabiliteten, men dette vil bli krevende for organisasjonen.

Premieavviket utgjør 38,4 mill. kroner per 31.12.2018. Fra innføring av ordningen og fram til 2014, økte premieavviket hvert år. Nå ser det ut til at denne posten har stabilisert seg noe, og vi forventer at den blir redusert i årene som kommer. Premieavviket oppstår fordi kommunen utgiftsfører premiekostnaden og ikke premieutgiften i regnskapet. Da oppstår en saldo i regnskapet som vil belaste regnskapet i årene som kommer. Hvert års premieavvik blir utgiftsført over 10/7 år med like beløp. Dette er hensyntatt i kommunens økonomiplan. Det som skjer nå innebærer en tilstramning av kommunens økonomi. I 2018 utgjorde amortisering av premieavvik tidligere år et betydelig beløp.

Regnskapskontoret har lagt ned mye arbeid de siste årene for å redusere antall papirfakturaer. Som tabellen viser har dette arbeidet lykkes og vi går et stort skritt fremover også i 2018. Andelen elektroniske faktura er nå økt fra 48 % til 91 % av totalt antall faktura. Arbeidet med å øke andelen elektroniske faktura fortsetter.