Hovedtall 2016

Tabellen under viser endelig avvik mellom regnskap og budsjett for enhetene i 2016. Tall fra 2015 er for mange enheter ikke sammenlignbare på grunn av endringer i rammene i 2016. Rådmannen har gitt kommentarer til den enkelte enhet senere i rapporten. Sum utgift på enhetene var 545 mill. kroner i 2016.

I 2014 var netto merforbruk 11,8 mill. kroner på enhetene, mens det i 2015 var et netto mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. I 2016 viser regnskapet et netto mindreforbruk på 1,4 mill. kroner. Ved rapportering 31.10.2016 viste prognosen et merforbruk på 4 mill. kroner. Tallene ble altså bedre på slutten av året. Se enhetenes rapporter for ytterligere kommentarer.

Oversikten viser hvor mye av midlene i Fræna kommune som brukes på de ulike sektorene. Dette kakediagrammet gir en god indikasjon på fordeling av midler til de ulike tiltakene men viser fordelingen slik kommunens organisering er bygd opp. Hvis en ønsker å vite hvor mye som brukes på de ulike tjenester er det KOSTRA tallene som gir de beste verdiene. KOSTRA tallene kan også sammenlignes mot andre kommuner. Kostra tall vises til slutt i dette kapitlet.

Fræna kommune har om lag samme netto driftsresultat i 2016 som i 2015. Situasjonen er med andre ord ganske stabil og som forventet. TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi) anbefaler kommunen å styre mot et netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Sammenlignet med Kostragruppe 10 (mest sammenlignbar med Fræna kommune) ligger kommunen godt an.

Regnskapet i Fræna kommune kommer ut med et overskudd på 16,3 mill. kroner. Netto driftsresultat ble på 33,5 mill. kroner i 2016, noe som er en forbedring på 1,1 mill. kroner fra 2015. Dette resultatet fremkommer etter at disposisjonsfondet er tilført 13,6 mill. kroner av årets inntekter.

Enhetene (institusjoner, hjemmebaserte tjenester, skoler, barnehage, administrasjon mm) i kommunen har i 2016 samlet hatt en besparelse på 1,4 mill. kroner. Dette er omtrent på samme nivå som i 2015. Stabil og god drift innenfor kommunens tjenesteområder har medført at disse leverte resultat i samsvar med prognosene.

Tabellen ovenfor viser at enhetene bidro med 1,4 mill. til årets mindreforbruk. Skatt, tilskudd og finans bidro med samlet 14,9 mill. kroner. Tabellen ovenfor denne igjen viser mer detaljer. Den viser at skatteinntektene ble 2,3 mill. kroner mindre enn forventet. Tilskudd fra staten viser imidlertid en merinntekt på 8,7 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak merinntekt skatt for landet (skatteutjevningsordningen).

Pensjon ga kommunen 3,2 mill. kroner i mindreutgift. Budsjetteringen har blitt betydelig bedre.

Renter og avdrag viser en samlet mindreutgift på 5,1 mill. kroner. Av dette utgjør lavere renteutgifter 3,5 mill. kroner mens resten er et positivt avvik på renteinntekter.

Årets resultat på 16,3 mill. kroner er 0,9 mill. bedre enn i 2015. I 2015 utgjorde årets resultat, avsetning disposisjonsfond og dekning underskudd samlet 33,7 mill. kroner. I 2016 utgjør årets resultat, avsetning til disposisjonsfond og overføring til investeringsregnskapet samlet 34 mill. kroner. Dette viser at Fræna kommune har en stabil drift, og at kommunen nå er i stand til å bygge egenkapital og delvis egenfinansiere investeringer.

Premieavviket utgjør 36,9 mill. kroner per 31.12.2016. Fra innføring av ordningen og fram til 2014, økte premieavviket hvert år. Nå ser det ut til at denne posten har stabilisert seg, og vi forventer at den blir redusert i årene som kommer. Premieavviket oppstår fordi kommunen utgiftsfører premiekostnaden og ikke premieutgiften i regnskapet. Da oppstår en saldo i regnskapet som vil belaste regnskapet i årene som kommer. Hvert års premieavvik blir utgiftsført over 7 år med like beløp. Dette er hensyntatt i kommunens økonomiplan.

Regnskapskontoret har lagt ned nye arbeid i 2015 og 2016 for å redusere antall papirfakturaer. Som tabellen viser har dette arbeidet lykkes. Andelen elektroniske faktura er nå økt fra 48 % til 76 % av totalt antall faktura. Arbeidet med å øke andelen elektroniske faktura fortsetter.