Regnskapsprinsipper og regnskapsresultat

Fræna kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper som er nedfelt i kommunelovens § 48 og regnskapsforskriftens § 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor, og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for kommunen. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån med videre, samt hvordan disse er finansiert.

Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av aktiverte driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir nullet slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat i kommunen er derimot belastet med årets avdrag på lån som er utgiften relatert til forbruk av aktiverte driftsmidler som skal påvirke kommunens driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet, er blant annet at beslutningstakere og regnskapsbrukere skal se denne kostnaden presentert i regnskapet, og kunne vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter.

Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og/eller fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer frem med riktig beløp.

I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler som har en begrenset levetid, blir avskrevet hvert år. I kommunal sektor blir lineære avskrivninger brukt. Denne metoden innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir fordelt likt over avskrivningstiden. De årlige avskrivninger blir dermed like store for det enkelte driftsmiddel. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk.

Fræna kommune fikk et årsoverskudd på 23,2 mill. kroner i 2017. Dette resultatet fremkommer etter at det er avsatt 11,3 mill. kroner til disposisjonsfond i 2017. Enhetene bidro med 4,9 mill. til årets mindreforbruk. Skatt, tilskudd og finans bidro med samlet 18,3 mill. kroner. Skatteinntektene ble 8,3 mill. kroner mer enn forventet. Bare i november 2017 kom det inn 6 mill. mer enn budsjettert. Tilskudd fra staten viser imidlertid en mindreinntekt på 2,3 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak mindreinntekt på overføring ressurskrevende brukere og andre tilskudd.

Pensjon ga kommunen 3,1 mill. kroner i mindreutgift. Det er om lag det samme som i fjor.

Renter, avdrag og finans viser en samlet mindreutgift på 9,1 mill. kroner. Av dette utgjør lavere renteutgifter 5,7 mill. kroner, høyere renteinntekter 1,7 mill. kroner, høyere avdrag med 0,8 mill. kroner og avkastning finans med 2,7 mill. kroner i merinntekter.

Enhetene (VAR, institusjoner, hjemmebaserte tjenester, skoler, barnehage, administrasjon m.m.) i kommunen har i 2017 samlet hatt en besparelse på 4,9 mill. kroner. Stabil og god drift innenfor kommunens tjenesteområder har medført at disse leverte resultat i samsvar med prognosene.

Årets resultat på 23,2 mill. kroner er 6,9 mill. bedre enn i 2016. Dette viser at Fræna kommune har en stabil drift, og at kommunen nå er i stand til å bygge egenkapital og delvis egenfinansiere investeringer. Dette resultatet fremkommer etter at disposisjonsfondet er tilført 11,3 mill. kroner av årets inntekter.

Det store spørsmålet for Fræna kommune er hvor mye av resultatet som kommunen kan forvente blir videreført inn i 2018. Til dette vil rådmannen peke på at ifølge kommunaldepartementet er økningen i skatteinntektene en engangsinntekt. Det samme kan sies om økt finansavkastning, disse kan svinge betydelig og 2017 var et godt år. Renteinntekter og renteutgifter vil være avhengig av rentenivået i årene som kommer. Her kan utgiftene raskt stige, men for 2018 er prognosene fortsatt lavt rentenivå. Enhetenes drift viser samlet stabilt driftsnivå, men svingningene er store på enkelte enheter. Fortsatt god økonomisk styring tilsier videreføring av stram budsjettdisiplin og forsiktig pengebruk.

Samlet mener rådmannen at dette viser en kommune med god økonomi og gode resultat. Likevel er kommunen sårbar for renteøkninger, økt driftsnivå og lavere eiendomsskatt på verk og bruk. Dette er det redegjort for i økonomiplanen for Fræna kommune 2018 - 2021.

Netto driftsresultat ble på 61,9 mill. kroner i 2017, men det er inkludert inntekter som vedrører fellesnemnda. Korrigert for dette utgjør netto driftsresultat 39,9 mill. kroner. Dette er en forbedring på 6,4 mill. kroner fra 2016. I prosent utgjør korrigert netto driftsresultat 4,7 % av driftsinntektene i 2017 mot 4,3 % i 2016.

Kommunestyrets målsetting for 2017 var et netto driftsresultat på 4,5 %. Oppnådd resultat er altså 0,2 % bedre enn målsettingen.

I tillegg har nærvær blant de ansatte i Fræna kommune, bidratt positivt til regnskapsresultatet. Sykefraværet i Fræna kommune i 2017 var på 6,6 %.

Per 31.10.17 ble det rapportert med et forventet merforbruk på enhetene på 0,1 mill. kroner. Det endelige resultatet for enhetene ble på 4,9 mill. i mindreforbruk. Det ble altså et betydelig bedre resultat for enhetene enn det som var forventet tidlig på høsten, og situasjonen ble forbedret gradvis mot slutten av året. Spesielt var det VAR området som leverte positive tall i 2017.

Eiendomsskatten utgjør en betydelig inntektskilde for kommunen, og ga i 2017 56,6 mill. kroner i brutto inntekter, dette er en økning på 2,5 mill. kroner fra 2016. Årsaken til høyere inntekter er hovedsakelig nye skatteobjekter og økt grunnlag gjennom økning i formuesverdien på boliger. I 2018 vil flere store klagesaker ventelig bli avgjort. Det var ventet at dette ville skje i 2017, men det sakene er fremdeles under arbeid. Dette vil også kunne medføre en viss reduksjon i eiendomsskatten for de neste årene. Tabellen nedenfor viser regnskapstall for 2015, 2016 og 2017.

Finansinntektene fikk en merinntekt på 1,7 mill. kroner i 2017. I hovedsak skyldes det mer renteinntekter enn forutsatt. Dette skyldes bedre likviditet gjennom året enn forventet og en sak om salg tomter der det var avtalt rentegodtgjørelse.

Konklusjonen på årets regnskap må bli at det er gledelig at kommuneregnskapet for andre år på rad kommer ut med et meget godt resultat. Økonomistyring har fått stort fokus også de siste årene og det er helt nødvendig å holde oppe dette kravet og fokuset i 2018 og fremover. Kommunen må investere betydelige beløp i utviklingen av kommunen i årene fremover. Dette vil gi høyere kapitalutgifter over tid. Samlet betyr dette at driftsnivået må ned for å skape balanse i økonomien til kommunen. Fræna kommune har i 2017 klart å beholde det handlingsrommet som oppstod i 2015. Kommunestyrets målsetting om 3 % netto driftsresultat av sum driftsinntekter er nådd med god margin.