Finansrapport

Tabellen ovenfor viser kommunens gjeld per 31.12.17, samt en beregning av gjeld uten rentesikring. I tillegg vises en tabell som viser kommunens gjeld slik Riksrevisjonen mener er mest informativt.

Gjeldsrenten til Fræna kommune er beregnet å utgjøre 1,53 % i 2017. I 2016 var snitt gjeldsrente 1,75 %. Reduksjonen skyldes at kommunen i 2016 refinansierte en betydelig del av gjelden og nå er helårsvirkningen tydelig. Gjennom refinansiering og nytt opptak av lån ble andelen fastrente redusert med omlag 135 mill. kroner. Kommunen inngikk i 2016 to rentebytteavtaler (swap-avtaler) på samlet 120 mill. kroner for å motvirke denne situasjonen. Rentebytteavtalene går i 10 år og renten er bundet på i snitt 1,52 %. Gjeld uten rentesikring i Fræna kommune utgjør etter dette 215 mill. kroner ved årsskiftet. Andel gjeld ikke rentesikret anses ikke å være høy.

Gjelden er økt med 38 mill. kroner siden årsskiftet. Ubrukte lånemidler utgjør 53,9 mill. kroner ved årsskiftet, som er en økning på 8,4 mill. kroner fra året før.

Beregningen ovenfor viser hvilket potensiale for tap som ligger i kommunens portefølje med de lånebetingelser og plasseringer kommunen hadde per 31.12.2017. Beløpet har steget ubetydelig fra i fjor og utgjør nå 10,7 mill. kroner. Stresstesten viser en tenkt situasjon. Med virkning av de parametre som er lagt inn, vil kommunen kunne få et tap på nær 10 mill. kroner. Erfaring viser at slike år kan komme, selv om avkastningen over tid har vist seg å være god, og over tid også betydelig bedre enn bankinnskudd. Fræna kommune har gjennom rentebytteavtaler, rentekompensasjonsordningen og en andel fast rente sikret seg mot de største svingningene. Fræna kommune har også de siste årene bygget et betydelig disposisjonsfond som er en viktig buffer hvis en slik sitiasjon skulle oppstå. Rådmannen mener Fræna kommune ikke utsetter seg selv for en vesentlig finansiell risiko.

Fræna kommune har spredd sine plasseringer på to forvaltere. I tillegg er plasseringne fordelt mellom norske og globale aksjer (se stresstest). Alle plasseringer er i henhold til kommunens finansreglement. Selv om det er gjennomført konkrete og gode tiltak for begrensning av risko vil det alltid være en risiko for tap år om annet på slike plasseringer. Erfaring viser likevel at avkastningen på sikt er betydelig bedre enn plassering i bank. Stresstesten viser videre at potensielt tap er begrenset som følge av spredning i aktivaklasser og kommunens sikringstiltak. Det er et viktig moment i denne sammenheng at kommunen per 31.12.2017 har et betydelig disposisjonsfond til å møte eventuelle svingninger i avkastning.

Fræna kommunes fondsforvaltning har i 2017 vist et tilfredsstillende resultat. Avkastningen utgjør 6,7 mill. kroner. Avkastningen utgjør 6,6 %. Dette er betydelig bedre enn de to foregående år, da avkastningen kun lå på 2,8 %. For rapporteringsåret 2017 er det nå imidlertid Carnegie som leverer best resultat. Det var opprinnelig budsjettert med en avkastning på 5 mill. kroner som i revidert budsjett ble justert ned til 4 mill. kroner.

Likviditeten er ytterligere forbedret i 2017. I snitt gjennom året har det stått 141 mill. kroner på konto. Per 31.12.17 er saldoen 168 mill. kroner. Forbedret likviditet skyldes overskudd i driften, ubrukte lånemidler og fondsavsetninger. Også her må en være obs. på at Hustadvika sitt fond på 22 mill. kroner er inkludert i Fræna kommunes tall.

Premieavviket utgjør 34,8 mill. kroner ved årsskiftet. Det er en reduksjon på 1,1 mill. kroner fra 2016.

Fræna kommunes arbeidskapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) utgjør 279 mill. kroner ved årets slutt. Det er en økning på 55,6 mill. kroner i løpet av 2017. Igjen er det verdt å nevne at Hustadvika kommune utgjør 22 mill. kroner av denne økningen.

Samlet viser disse nøkkeltallene at Fræna kommune nå har en god likviditet og at den også i 2017 er bedret.