Hovedtall 2017

Tabellen under viser endelig avvik mellom regnskap og budsjett for enhetene i 2017. Rådmannen har gitt kommentarer til den enkelte enhet senere i rapporten. Sum utgift på enhetene var 561 mill. kroner i 2017.

I 2014 var netto merforbruk 11,8 mill. kroner på enhetene, mens det i 2015 var et netto mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. I 2016 viste regnskapet et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner. I år viser regnskapet et netto mindreforbruk på 4,9 mill. kroner. Ved rapportering 31.10.2017 viste prognosen et merforbruk på 100 tusen kroner. Tallene ble altså bedre på slutten av året og det meste av avviket kom på VAR (Vann, avløp og renovasjon). Rådmannen konkluderer med at enhetene traff rimelig bra samlet på prognosen, men det er store avvik på noen av enhetene. Se enhetenes rapporter for ytterligere kommentarer. Rådmannen vil følge opp de største avvikene utover i 2018.

Oversikten viser hvor mye av midlene i Fræna kommune som brukes på de ulike sektorene. Dette kakediagrammet gir en god indikasjon på fordeling av midler til de ulike tiltakene men viser fordelingen slik kommunens organisering er bygd opp. Hvis en ønsker å vite hvor mye som brukes på de ulike tjenester er det KOSTRA tallene som gir de beste verdiene. KOSTRA tallene kan også sammenlignes mot andre kommuner. Kostra tall vises til slutt i dette kapitlet.

Fræna kommune har om lag samme netto driftsresultat i 2017 som i 2016. Det er vist to resultat i 2017. Netto driftsresultat "uten Hustadvika" er rensket for netto inntekter som gjelder Hustadvika kommune, dvs. tilskudd som ikke er brukt i 2017 men avsatt til fond. Det er tallet "uten Hustadvika" som er sammenlignbart med 2016. Situasjonen er med andre ord ganske stabil. TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi) anbefaler kommunen å styre mot et netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Sammenlignet med Kostragruppe 10 (mest sammenlignbar med Fræna kommune) ligger kommunen godt an.

Regnskapet i Fræna kommune kommer ut med et overskudd på 23,2 (16,3 i 2016) mill. kroner. Dette resultatet fremkommer etter at disposisjonsfondet er tilført 11,3 mill. kroner av årets inntekter.Netto driftsresultat ble på 39,9 mill. kroner i 2017, noe som er en forbedring på 6,4 mill. kroner fra 2016.

Enhetene (institusjoner, hjemmebaserte tjenester, skoler, barnehage, administrasjon mm) i kommunen har i 2017 samlet hatt en besparelse på 4,8 mill. kroner. Dette er noe bedre enn i 2016. Stabil og god drift innenfor kommunens tjenesteområder har medført at veldig mange enheter leverte resultat i samsvar med prognosene.

Tabellen ovenfor viser at enhetene bidro med 4,9 mill. til årets mindreforbruk. Skatt, tilskudd og finans bidro med samlet 18,3 mill. kroner. Tabellen ovenfor denne igjen viser mer detaljer. Den viser at skatteinntektene ble 8,3 mill. kroner mer enn forventet. Bare i november 2017 kom det inn 6 mill. mer enn budsjettert. Tilskudd fra staten viser imidlertid en mindreinntekt på 2,3 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak mindreinntekt på overføring ressurskrevende brukere og andre tilskudd.

Pensjon ga kommunen 3,1 mill. kroner i mindreutgift. Det er om lag det samme som i fjor.

Renter, avdrag og finans viser en samlet mindreutgift på 9,1 mill. kroner. Av dette utgjør lavere renteutgifter 5,7 mill. kroner, høyere renteinntekter 1,7 mill. kroner, høyere avdrag med 0,8 mill. kroner og avkastning finans med 2,7 mill. kroner i merinntekter.

Årets resultat på 23,2 mill. kroner er 6,9 mill. bedre enn i 2016. Dette viser at Fræna kommune har en stabil drift, og at kommunen nå er i stand til å bygge egenkapital og delvis egenfinansiere investeringer.Dette resultatet fremkommer etter at disposisjonsfondet er tilført 11,3 mill. kroner av årets inntekter. Det store spørsmålet for Fræna kommune er hvor mye av resultatet som kommunen kan forvente blir videreført inn i 2018. Til dette vil rådmannen peke på at ifølge kommunaldepartementet er økning i skatteinntektene en engangsinntekt. Det samme kan sies om økt finansavkastning, disse kan svinge betydelig og 2017 var et godt år. Renteinntekter og renteutgifter vil være avhengig av rentenivået i årene som kommer. Her kan utgiftene raskt stige, men for 2018 er prognosene fortsatt lavt rentenivå. Enhetenes drift viser samlet stabilt driftsnivå, men svingningene er store på enkelte enheter. Fortsatt god økonomisk styring tilsier videreføring av stram budsjettdisiplin og forsiktig pengebruk. Samlet mener rådmannen at dette viser en kommune med god økonomi og gode resultat. Likevel er kommunen sårbar for renteøkninger, økt driftsnivå og lavere eiendomsskatt på verk og bruk. Dette er det redegjort for i økonomiplanen for Fræna kommune 2018 - 2021.

Premieavviket utgjør 34,8 mill. kroner per 31.12.2017. Fra innføring av ordningen og fram til 2014, økte premieavviket hvert år. Nå ser det ut til at denne posten har stabilisert seg, og vi forventer at den blir redusert i årene som kommer. Som en ser ble posten redusert med 1,9 mill. kroner i 2017. Premieavviket oppstår fordi kommunen utgiftsfører premiekostnaden og ikke premieutgiften i regnskapet. Da oppstår en saldo i regnskapet som vil belaste regnskapet i årene som kommer. Hvert års premieavvik blir utgiftsført over 10/7 år med like beløp. Dette er hensyntatt i kommunens økonomiplan. Det som skjer nå innebærer en tilstramning av kommunens økonomi. I 2017 utgjorde amortisering av premieavvik tidligere år mer enn inntektsføring av årets premieavvik.

Regnskapskontoret har lagt ned mye arbeid de siste årene for å redusere antall papirfakturaer. Som tabellen viser har dette arbeidet lykkes. Andelen elektroniske faktura er nå økt fra 48 % til 76 % av totalt antall faktura. Arbeidet med å øke andelen elektroniske faktura fortsetter.