Noter
Note 1 - Fræna kommunes organisering
Fræna kommunes organisering
Fræna kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som de beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen. I Fræna kommune er det ingen kommunale foretak. Kommunen eier 100 % av to aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS og Torabu AS.
Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS). De viktigste nevnes her:
Interkommunale samarbeid:
Ingen spesifikke. Se under om vertkommunesamarbeid.
Interkommunale selskap:
RIR IKS, Møre og Romsdal Revisjon IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Interkommunalt ariv IKS, Krisesenteret i Molde og Romsdal IKS og Gassror IKS
Andre avtaler og vertskommunesamarbeid:
I tillegg er det inngått avtaler om samarbeid innen regnskap, skogbruk, landbruk, Rus og psykiatri, PPT, skatt og opplæringskontor. De fleste av disse avtalene er mellom Eide og Fræna. IKT orkide anses også å komme inn under denne betegnelsen og innbefatter alle nordmørskommunene + Fræna. Denne siste avtalen er sagt opp per 31.12.2018. Fræna er medlem Nordmøre interkommunale innkjøpstjeneste (NII). Dette er en vertskommuneavtale der de ansatte er tilknyttet Kristiansund kommune.
Note 2 - Vesentlige transaksjoner i regnskapet
Fræna kommune har plassert 108,9 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Forvaltning AS og Carnegie AS. For regnskapsåret 2017 er det inntektsført en gevinst på 6,7 mill. kroner. Carnegie har bidratt med 4,0 mill. kroner og Pareto med 2,7 mill. kroner.
Fellesnemnda er innarbeidet i Fræna kommune sitt regnskap. Dette medfører at netto driftsresultat viser 22,0 mill. kroner for godt resultat. Samme beløp blir avsatt til bundne fond og påvirker derfor ikke årsresultatet til Fræna kommune. Egen note om nettodriftsresultat viser også dette forholdet.
Det er ikke gjennomført endring i regnskapsprinsipp og vesentlige estimatendringer i 2017. Det er heller ikke korrigert feil fra tidligere år som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat og stilling.
Det er to klager på eiendomsskatt som ikke er avgjort ved årsskiftet. Begge sakene kjøres ved hjelp av jurister i KS Eiendomsskatteforum. I tillegg er kommunen i en klageprosess med Statnett i forhold til fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for selskapets kraftlinjer og transformatorstasjon med grunnlag i Høyesteretts dom av 26. juni 2017. Vår advokat i denne prosessen er Lund & Co. DA, de har lignede klager også for andre kommuner.
Note 3 - Arbeidskapitalen
Note 4 - Pensjon KLP
Note 5 - Pensjon Statens pensjonskasse (SPK)
Note 6 - Aksjer og andeler
Note 7 - Minsteavdrag - 2017
Note 8 - Fond
Note 9 - Ytelser ledende personer og kontrollorgan
Kontrollorgan
År | 2017 | 2016 |
---|---|---|
Honorar for regnskaps- og forvaltningsrevisjon | 765 | 788 |
Kontrollutvalgssekretær | 333 | 333 |
Sum | 1098 | 1121 |
Ledende personer
Ledende personer: | 2017 | 2016 |
---|---|---|
Ordfører | 890 | 879 |
Varaordfører | 356 | 352 |
Rådmann | 1 058 | 1 028 |
Totalt for ledende personer | 2 304 | 2 259 |
Note 10 - Mer-/mindreforbruk
Mer-/mindreforbruk | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 |
---|---|---|---|---|---|
Inndekking merforbruk | 2 613 | 13 549 | |||
Mindreforbruk | 15 442 | 16 295 | 23211 |
Note 11 - Kundefordringer
Type krav | Sum utestående | Vanskelig å kreve inn |
---|---|---|
Husleie | 563 | 292 |
Barnehage/SFO | 638 | 127 |
Helse- og sosial | 1 198 | 25 |
Kultur | 231 | 0 |
Teknisk/byggegebyr | 4 036 | 93 |
Kommunale avgifter | 1 577 | 0 |
Andre type krav | 11 531 | 3 |
Sum | 19 774 | 540 |
Av kunderestansene pr. 31.12.2017, er kr.333 000,- kategorisert som vanskelige/ikke mulig
å kreve inn. Dette er krav som er under tvangsinnkreving, eller som det er sendt klage på.
*) Inklusiv i summen "andre type krav" ligger det 4 fakturaer på tilsammen kr. 968.914,- , for tomter på industriområdet Varhol. Kommunen har mottatt klager på tomteprisen, og disse ligger nå til behandling. I tillegg ble det sendt ytterligere to fakturaer på tomter på industriområdet på Varhol, totalt kr. 458.861,-. Disse er betalt, men en evt, justering i tomteprisen vil også gi utslag for disse.
Note 12 - Garantier
Fræna kommune har en eierandel i Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS på 19,1 %. Dette betyr at kommunen også hefter for 19,1 % av selskapets gjeld. Dette er ikke med i oversikten ovenfor, men er viktig å være oppmerksom på.
Note 13 - Anleggsmidler avgang/tilgang og avskrivning
Det er i 2017 foretatt en vurdering av kommunens tomter, dette har medført en nedskriving på 2,2 mill. kroner.
Note 14 - Gebyrfinansiert selvkosttjenester - etterkalkyle for 2017
Kommentarer 2017
Tabellen nedenfor viser etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune.
Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet.
I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter).
Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2017 var denne lik 1,97 %.
Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2017 i sin helhet være disponert innen 2022.
I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet, bør kommunen ha målsetting om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene.
Samlet etterkalkyle 2017
Note 15 - Kapitalkonto
Note 16 - Finans
Finansrapport
Gjeld 31.12.2017
Gjeld per 31.12.2017 | |||||
Långiver | Produkt | Saldo 31.12.2017 | Durasjon | Renter per 31.12.2017 | Bindingstid |
---|---|---|---|---|---|
Kommunalbanken 2001.0367 | Fast | -17 444 | 0,60 | 2,96 | 21.08.2018 |
Kommunalbanken 2008.0551 | Fast | -41 487 | 7,00 | 2,41 | 24.09.2025 |
Kommunalbanken 2017 - 0188 | Flytende | -100 000 | 0,20 | 1,17 | 18.03.2020 |
Kommunalbanken 2017 - 0466 | Flytende | -136 000 | 0,20 | 1,22 | 17.03.2021 |
Husbanken 14 629378 2 | Flytende | -56 310 | 0,20 | 2,07 | Mange lån |
KLP Forsikring 8317502666 | Fast | -12 667 | 2,70 | 3,90 | 01.12.2020 |
KLP Kommunekreditt | Fast | -33 250 | 2,10 | 1,69 | 12.02.2020 |
Nordea…232 | Flytende | -151 000 | 0,20 | 1,21 | 19.09.2018 |
Danske bank 16/19 FRN | Flytende | -169 000 | 0,20 | 1,36 | 18.09.2019 |
Renteswap Danske bank | Fast | -60 000 | 8,10 | 1,50 | 16.09.2026 |
Renteswap DNB | Fast | -60 000 | 8,10 | 1,54 | 16.09.2026 |
Renteswap Danske bank | Nibor | 60 000 | 0,20 | 0,87 | 16.09.2026 |
Renteswap DNB | Nibor | 60 000 | 0,20 | 0,87 | 16.09.2026 |
um | -717158 | 2,20 |
Kommentar
Tabellen ovenfor viser kommunens gjeld per 31.12.17, samt en beregning av gjeld uten rentesikring. I tillegg vises en tabell som viser kommunens gjeld slik Riksrevisjonen mener er mest informativt.
Gjeldsrenten til Fræna kommune er beregnet å utgjøre 1,53 % i 2017. I 2016 var snitt gjeldsrente 1,75 %. Reduksjonen skyldes at kommunen i 2016 refinansierte en betydelig del av gjelden og nå er helårsvirkningen tydelig. Gjennom refinansiering og nytt opptak av lån ble andelen fastrente redusert med omlag 135 mill. kroner. Kommunen inngikk i 2016 to rentebytteavtaler (swap-avtaler) på samlet 120 mill. kroner for å motvirke denne situasjonen. Rentebytteavtalene går i 10 år og renten er bundet på i snitt 1,52 %. Gjeld uten rentesikring i Fræna kommune utgjør etter dette 215 mill. kroner ved årsskiftet. Andel gjeld ikke rentesikret anses ikke å være høy.
Gjelden er økt med 38 mill. kroner siden årsskiftet. Ubrukte lånemidler utgjør 53,9 mill. kroner ved årsskiftet, som er en økning på 8,4 mill. kroner fra året før.
Stresstest - Fræna kommune - 2017 tall
Gjeld med flytende rente er netto gjeld etter at VAR-gjeld og gjeld med rentekompensasjon er trukket fra.
Renten forutsetter å stige med 2 %
Aksjene forutsettes å falle med henholdsvis 30 % og 20 % for norske og utenlandske aksjer
Kommentarer til stresstesten
Beregningen ovenfor viser hvilket potensiale for tap som ligger i kommunens portefølje med de lånebetingelser og plasseringer kommunen hadde per 31.12.2017. Beløpet har steget ubetydelig fra i fjor og utgjør nå 10,7 mill. kroner. Stresstesten viser en tenkt situasjon. Med virkning av de parametre som er lagt inn, vil kommunen kunne få et tap på nær 10 mill. kroner. Erfaring viser at slike år kan komme, selv om avkastningen over tid har vist seg å være god, og over tid også betydelig bedre enn bankinnskudd. Fræna kommune har gjennom rentebytteavtaler, rentekompensasjonsordningen og en andel fast rente sikret seg mot de største svingningene. Fræna kommune har også de siste årene bygget et betydelig disposisjonsfond som er en viktig buffer hvis en slik sitiasjon skulle oppstå. Rådmannen mener Fræna kommune ikke utsetter seg selv for en vesentlig finansiell risiko.
Fræna kommune har spredd sine plasseringer på to forvaltere. I tillegg er plasseringne fordelt mellom norske og globale aksjer (se stresstest). Alle plasseringer er i henhold til kommunens finansreglement. Selv om det er gjennomført konkrete og gode tiltak for begrensning av risko vil det alltid være en risiko for tap år om annet på slike plasseringer. Erfaring viser likevel at avkastningen på sikt er betydelig bedre enn plassering i bank. Stresstesten viser videre at potensielt tap er begrenset som følge av spredning i aktivaklasser og kommunens sikringstiltak. Det er et viktig moment i denne sammenheng at kommunen per 31.12.2017 har et betydelig disposisjonsfond til å møte eventuelle svingninger i avkastning.
Fondsforvaltning 2017
Kommentarer
Fræna kommunes fondsforvaltning har i 2017 vist et tilfredsstillende resultat. Avkastningen utgjør 6,7 mill. kroner. Avkastningen utgjør 6,6 %. Dette er betydelig bedre enn de to foregående år, da avkastningen kun lå på 2,8 %. For rapporteringsåret 2017 er det nå imidlertid Carnegie som leverer best resultat. Det var opprinnelig budsjettert med en avkastning på 5 mill. kroner som i revidert budsjett ble justert ned til 4 mill. kroner.
Gjeld uten rentesikring
Sum gjeld | -717158 | Andel % |
---|---|---|
Fratrukket gjeld under kompensasjonsordning | 85776 | 12 |
Gjeld på VAR området | 190945 | 27 |
Gjeld med fast rente | 224848 | 31 |
Gjeld uten rentesikring | -215589 | 30 |
Gjeld - Riksrevisjonens presentasjon
Sum gjeld | -717158 |
Formidlingslån | 56310 |
Ubrukte lånemidler | 53920 |
Korrigert gjeld (Riksrevisjonen) | -606928 |
Likviditeten
Likviditeten er ytterligere forbedret i 2017. I snitt gjennom året har det stått 141 mill. kroner på konto. Per 31.12.17 er saldoen 168 mill. kroner. Forbedret likviditet skyldes overskudd i driften, ubrukte lånemidler og fondsavsetninger. Også her må en være obs. på at Hustadvika sitt fond på 22 mill. kroner er inkludert i Fræna kommunes tall.
Premieavviket utgjør 34,8 mill. kroner ved årsskiftet. Det er en reduksjon på 1,1 mill. kroner fra 2016.
Fræna kommunes arbeidskapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) utgjør 279 mill. kroner ved årets slutt. Det er en økning på 55,6 mill. kroner i løpet av 2017. Igjen er det verdt å nevne at Hustadvika kommune utgjør 22 mill. kroner av denne økningen.
Samlet viser disse nøkkeltallene at Fræna kommune nå har en god likviditet og at den også i 2017 er bedret.