Det er bare andre året Hustadvika kommune har hatt miljørapportering. I økonomiplanen for 2023 - 2026 har miljøet fått økt oppmerksomhet og rapportering fremover forventes å bli enda mer konkret og detaljert. Kommunen har akkurat hatt temaplan for Klima-, energi- og miljø ut på høring. Planen inneholder en rekke konkrete tiltak, som kommunen skal følge opp etter at endelig plan blir vedtatt. Dette vil blant annet innebære klimabudsjettering og klimaregnskap. Tiltakene vil påvirke arbeidet med kommende økonomiplaner Mer om innholdet i rapporten under.

Nededenfor følger tre bilder som viser klimarisiko, utslippsstatstikk og klimagassutslipp 2022.

Det skjer en stadig utvikling i bruk av digitale verktøy for innkjøp. Dette gjør det også mulig å bli mer miljøbevisst. I en viss grad er nå produkter med lavt karbonavtrykk markert på innkjøpslistene. Det er nå altså mulig for noen varegrupper å velge de mest klimavennlige produktene. Bildet nedenfor viser vår kommune sammenlignet med de andre kommunen i innkjøpssamarbeidet i forhold til innkjøp av miljøvennløioge produkt. Det andre bildet viser mer detaljer omkring innkjøp foretatt av Hustadvika kommune hos vår leverandør Maske.

Det er i 2022 gjennomført betydelige investeringer som er direkte miljørelatert, vi viser til prosjektene i investeringsregnskapet med kommentarer. Her vil vi nevne spesielt investeringer i Vann- og avløpssektoren, Led lys og gatelys.

Nye Haukås skole er et av de mest klimavennlige byggene i Møre og Romsdal. Vi har ikke kjennskap til andre prosjekt i vårt distrikt som greier å nå så ambisiøse klimagassmål.

Hustadvika kommune fikk støtte til klimatiltak ved bygging av nye Haukås skole. Totalt har vi fått kr 3.375.000 i klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, fordelt på forprosjektmidler og midler til å dekke merkostnader for bruk av klimavennlige materialer i bygget.

Bygget ble oppført i massivtre, med valg av byggematerialer med lavt klimagassutslipp, lavkarbon betong klasse B som er beste tilgjengelige i området, optimalisering av betongmengder, passivhus samt rikelig med sykkelstativ med og uten tak. Målet var å oppnå 40% reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruken. Prosjektet (i daværende Fræna kommune) har i 2019 mottatt støtte til tidlig kartlegging av klimaløsninger fra Klimasats.

Forprosjektmidlene ble dels brukt i programmering- og anskaffelsesfasen, og dels i samspillsfasen. Det tidlige fokuset på miljø har gjort at prosjektet har en helhetlig tilnærming til miljø og er et foregangsprosjekt på mange områder.

For å nå målet er det valgt disse hovedgrepene:

• Valg av betong i lavkarbonklasse B fra Sylteosen betong
• Kortreiste ytterveggelementer fra Jatre
• Armering med 97 % resirkulert stål
• Bæresystem i massivtre
• Bindingsverk og massivtre i yttervegger
• Massivtredekker
• Massivtretrapp

Resultatene av klimagassberegningen representerer klimagassutslipp for produksjon av bygningsmaterialer og energibruk i drift i løpet av 60 års levetid. Prosjektert bygg oppnår en total reduksjon i klimagassutslipp på 46 % sammenlignet med referansebygget. Reduksjonen i klimagassutslipp fra materialer med referansebygget er 37 %.

Det er et viktig poeng å fremheve at før anskaffelsen av Nye Haukås skole var det ikke tilgjengelig lavkarbonbetong i regionen. Som en konsekvens av anskaffelsen og konkrete krav stilt i konkurransegrunnlaget har den lokale betongentreprenøren fremstilt lavkarbonklasse B.

Det har også blitt gjort grundige beregninger at utslipp fra massivtre kontra lokalt produserte veggelementer fra Jatre på Freneidet. For ytterveggene ble denne løsningen mer gunstig, særlig pga behovet for store utsparinger til vindu og dører. Jatre har fokus på klimavennlige løsninger, og det er svært gledelig at lokale leverandører er konkurransedyktige både på kvalitet og pris.

Når det gjelder ENØK-tiltak, så kvalifiserer Haukås-prosjektet for 150 000,- i støtte fra Enova. Tildelingskriteriene fra Enova har etter hvert blitt krevende å nå, da de stort sett dekker innovative anskaffelser, og ikke «vanlige» løsninger som f.eks bergvarme. Energibruken vil likevel bli svært gunstig for denne skolen, og kan illustreres slik:

Hustadvika kommune meldte oppstart av planarbeid når det gjelder Klima-, energi- og miljøplan for kommunen i mars 2021 sak PS 10/2021. Planen har nå vært på høring. Klima-, energi- og miljøplan for Hustadvika kommune er prioritert i planstrategien for 2020-2023 (PS 20/2020). Planens hensikt er å legge grunnlag for klimaarbeidet i kommunen. Klima-, energi- og miljøplanen skal fremmes som en temaplan med tiltak, og planen skal bidra inn i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Klima-, energi og miljøplan 2030 for Hustadvika kommune, blir en helt ny plan. Eide kommune utarbeidet en klima- og energiplan i 2010 og Fræna kommune i 2012.

Planen skal utarbeides i tråd med Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Den skal videre ta opp i seg de strategiske målene som er satt i Kommuneplanens samfunnsdel. Viktige rammer og føringer for arbeidet med Klima, energi og miljøplanen er oppsummert i kulepunktene nedenfor.

• Parisavtalen og FNs klimapanel
• FNs bærekraftsmål
• Meld. St. 13 (2020-2021) – Klimaplan for 2021 2030 (Klimameldinga)
• Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
• Fylkesplan for bærekraftfylket Møre og Romsdal 2021-2024
• Fylkesstrategi for miljø, klima og energi
• Statsforvalterens forventningsbrev 2022
• Kommuneplanens samfunnsdel 2020-2032
• Oppstart av planarbeid - Klima-, energi- og miljøplan for Hustadvika kommune (vedlegg 2)
• Hustadvika kommune sin rapport etter KPI-undersøkelsen til Bærekraftsfylket Møre og Romsdal
• Klima- og energiplan - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

I planoppstarten ble det satt følgende hovedmål for arbeidet:

• Hustadvika kommune reduserer klimagassutslipp. (Norge har en betinget forpliktelse om å redusere utslipp av klimagasser i 2030 med minst 40 prosent sammenliknet med 1990).
• Hustadvika kommune skal sørge for effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen ellers.
• Hustadvika kommune har miljøvennlige funksjonelle offentlige bygninger
• Hustadvika kommune tilpasser seg forventede klimaendringer
• Hustadvika kommune har jord, vann og luft med gode kvaliteter
• Hustadvika kommune bevarer naturmangfoldet og verdifull natur
• Hustadvika kommune forvalter naturressurser bærekraftig og langsiktig, med et særskilt søkelys på langsiktig vern av arealer til matproduksjon.

Det vil i arbeidet med klima, energi og miljøplanen være naturlig å kategorisere hovedmålene i hhv klima, energi og miljø.

Ved utforming av hovedmål, er det viktig å innhente et solid kunnskapsgrunnlag. Status og utfordringer når det gjelder klima og miljø i Hustadvika kommune, må derfor grundig utredes i planarbeidet. I planoppstarten ble det pekt på følgende fokusområder i klima, energi og miljøarbeidet:

• Mobile klimautslipp
• Stasjonære klimautslipp
• Energibruk innenfor bygg og eiendom
• Forurensning til vann og jord
• Landbruk
• Det må sikres artsmangfold i planen

I tillegg skal det etter kommunens innkjøpsreglement stilles miljø- og klimakrav i alle anskaffelser.

I klima-, energi- og miljøplanen skal det defineres kriterier som skal legges til grunn for prioritering. I planens handlingsdel skal også alle foreslåtte tiltak gjennomgås og systematiseres i en prioriteringsliste. Prioriteringene kan gjerne deles i kort, mellomlangt og langt perspektiv. Planen skal danne grunnlag for kommunens klimabudsjett og klimaregnskap