Noter

Hustadvika kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som de beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen. I Hustadvika kommune er det ingen kommunale foretak.

Kommunen eier 100 % av to aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS og Aspekt Hustadvika AS.

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS).

Regnskapsprinsipper og vurderingsregler

Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise all tilgang på og bruk av midler i året. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter og inntekter i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal komme frem av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke.

Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS).

2021 er Hustadvika kommunes andre driftsår. Eide kommune og Fræna kommune gikk inn i den nye kommunen med et samlet merforbruk i 2019 på ca. 20 mill. kroner. Kommunen var klar over dette forholdet ved sammenslåingen og det ble satt i gang mange tiltak for å redusere driftsnivået i 2020. Dette arbeidet er videreført inn i 2021.

Regnskapsåret 2021 var et veldig spesielt år som følge av pandemien, slik som 2020 var det av samme årsak. Pandemien har påvirket oss alle også dette året. Kommunen har hatt smittesporing, vaksinering og utfordringer i forhold til pandemien på alle felt. Sentrale myndigheter har bevilget midler og det er lagt til rette for å takle situasjonen på best mulig måte på mange områder.

Skatteinntektene har vært betydelig bedre enn forutsatt av myndighetene. Også på andre områder er inntektene økt. Samlet viser rammeområdene et betydelig merforbruk. Kommunedirektøren mener at regnskapsåret 2021, slik som i 2020, er betydelig påvirket av pandemien og store endringer i ytre forhold. Det er derfor vanskelig å bruke dette året som en sterk indikator på situasjonen i kommunen, det gjelder både tjenesteleveransen og økonomien. Kommunen vil dra med seg merforbruket på rammeområdene videre mens de store merinntektene ikke kan forventes å bli videreført.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultatet i 2021 endte med et positivt resultat på 55,4 (3,4) mill. kroner. Det er 50,9 mill. kroner bedre enn budsjett.

Rammetilskuddet

Det ble gjort betydelige endringer i rammetilskuddet gjennom året. Det kom ekstra midler fra staten i forbindelse med pandemien og det meste av dette kom gjennom rammetilskuddet fra staten. Det er samlet mottatt 21,8 (15,5) mill. kroner i ekstra tilskudd. 12 millioner kroner ble fordelt ut på rammeområdene i 2021 i sak om revidert budsjett I.

Regnskapet viser en merinntekt på 2,6 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes skjønn fra statsforvalteren mottatt sent i 2021.

Skatteinntektene

Skatteinntektene har en merinntekt på 16,2 mill. kroner. Skatteinngangen siste del av året ble betydelig bedre enn budsjettert.

Utjevning skatteinntekter

Utjevning skatteinntekter ble betydelig høyere enn forventet. Kommunen hadde budsjettert 52,2 mill. kroner, men mottok hele 82,8 mill. kroner. Dette er en merinntekt på 30,6 mill. kroner. Hustadvika kommune har ved revidering av budsjettet brukt tall fra sentrale myndigheter og beregninger fra KS. Bildet ble betydelig endret på slutten av året. Det kom overraskende på sentrale myndigheter at økonomien raskt hentet seg inn, sysselsettingen kom raskt tilbake og skatteinngangen for landet ble meget god.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt har en merinntekt på 53 tusen kroner. Avviket er ubetydelig.

Øremerkede statstilskudd

På posten øremerkede statstilskudd har kommunen i 2021 inntektsført 41 mill. kroner. Dette gir en mindreinntekt på 1,9 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes mindreinntekt på tilskudd ressurskrevende brukere.

Pensjonsutgifter

Pensjon ga kommunen 9,1 mill. kroner i mindreutgift i forhold til budsjett. Kommunen selv gjør anslag på disse utgiftene i budsjettet og endelige oppgaver fra KLP og SPK er tilgjengelige først tidlig inn i det nye året. Avviket er stort og skyldes at avkastningen på midler i KLP ble betydelig høyere enn forventet. I tillegg var det endringer i innretningen av pensjonskassen som virket inn.

Finansinntekter og finansutgifter

Avdrag er omtrent akkurat på budsjett mens renteutgiftene viser en mindreutgift på 5,9 mill. kroner. Dette skyldes at rentenivået var lavt hele året.

Hustadvika kommune har 108 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management og Odin Forvaltning per 31.12.2021. I 2021 viser posten 9,3 mill. kroner i avkastning. Budsjettet er på 4,5 mill. kroner. Merinntekt i forhold til budsjett utgjør altså 4,8 mill. kroner. Særlig de siste månedene i 2021 fikk kommunen god avkastning på sine midler.

Rammeområdene

Rammeområdene (skoler, barnehager osv.) i Hustadvika kommune hadde samlet et merforbruk i forhold til budsjett på 23 mill. kroner i 2021. Merforbruket i 2020 var på 8 mill. kroner.

Disposisjonsfondet

Regnskapet i Hustadvika kommune kommer ut i balanse i 2021 etter at det er overført 61,4 mill. kroner til disposisjonsfondet. I fjor brukte kommunen 19,4 mill. kroner av disposisjonsfondet. I år overføres 46 mill. kroner mer enn budsjettert.

Disposisjonsfondet utgjør nå per 31.12.2021 100,4 (38,9) mill. kroner. Det utgjør 7,7 prosent av driftsinntektene. Kommunestyrets målsetting på dette området er på 5 % (om lag 65 mill. kroner).

Målsettinger

Kommunestyret har satt opp tre målsettinger for økonomien i Hustadvika kommune. Nedenfor følger kommentarer på disse tre punktene og resultatet per 31.12.2021.

Netto driftsresultat på 1,75 % av driftsinntektene:

Netto driftsresultat ble positivt med 55 mill. kroner. Det er 51 mill. kroner bedre enn budsjettert og utgjør 4,3 % av driftsinntektene. Kommunestyrets målsetting er et netto driftsresultat på 1,75 % som utgjør 21 mill. kroner.

Disposisjonsfond tilsvarende 5 % av brutto driftsinntekter:

Disposisjonsfondet utgjør per 31.12.2021 100,4 mill. Kroner. Dette utgjør 7,7 % av brutto driftsinntekter.

Gjeldsgrad på 100 %:

Målsettingen er en gjeldsgrad på maksimum 100 % av samlet gjeld korrigert for gjeld på selvkostområdene. I 2021 utgjør gjeldsgraden om lag 80 prosent av sum driftsinntekter. I gjeldende økonomiplan vil gjeldsgraden være på 130 % i 2025, men synkende de siste årene av planen. Det er usikkert om når målet kan nås.

Kommunens etiske retningslinjer gjelder for både ansatte og folkevalgte. De etiske retningslinjene skal medvirke til at alle kan utføre vervene og arbeidsoppgavene sine på en etisk forsvarlig og god måte. Etikk er en systematisk vurdering på hva som er rett og galt.

De etiske retningslinjer er tett knyttet opp mot kommunens grunnverdier IDAR som er nedfelt i kommunes arbeidsgiverpolitikk. IDAR står for:

IMØTEKOMMENDE

DYKTIG

ANSVARLIG

RESPEKT

De etiske retningslinjene blir sendt ut til alle nytilsatte og disse må signeres med bekreftelse på at den ansatte har forstått og godkjent retningslinjene.

De etiske retningslinjene har også vært tema i grunnopplæring i arbeidsmiljø som har vært gjennomført for verneombud og tillitsvalgte (40 timers HMS-kurs) og ledere (15-timers HMS-kurs).

Lederne skal gjennomgå de etiske retningslinjene med sine ansatte minst en gang pr. år. Ordfører skal minst to ganger i valgperioden gjennomgå og drøfte retningslinjene. Det ble ikke gjennomført opplæring i de etiske retningslinjene for lederne i 2021. Dette må prioriteres i 2022.

Livsfasepolitikken vår skal avspeile likeverdighet for ansatte i alle aldersgrupper, og organisasjonen skal være preget av mangfold. Målet er at medarbeiderne skal oppleve arbeidsglede og engasjement og at den kompetansen de har blir brukt på best mulig måte.

Det er også et mål at livsfasepolitikken skal bidra til utvikling av helsefremmende arbeidsplasser og forebygge at arbeidstakere blir sykemeldt og faller ut av arbeidslivet.

Det siste året har vi hatt flere saker der ansatte har fått nytt arbeidssted eller endret arbeidssituasjon. I disse sakene har livsfasepolitikken blitt aktivt brukt. Dette har vært til fordel både for arbeidstaker og for arbeidsgiver.

Livsfasepolitikken til Hustadvika kommune er nærmere beskrevet i eget kapittel i personalhåndboka.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunen lå ved utgangen av 2021 på 78,9%. For kvinner var gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79,3% og for menn 74,4%. Trenden viser at gjennomsnittlig stillingsstørrelse har gått litt ned fra 2020.

Fræna kommune etablerte i 2018 en arbeidsgruppe som skulle bidra til å øke andelen heltidsansatte. Dette arbeidet er videreført i Hustadvika kommune og vi er deltakere i et prosjekt som gjelder etablering av heltidskultur. KS konsulent bistår med sin erfaring og kompetanse. Satsingen er forankret hos både kommunedirektør, ordfører og hovedtillitsvalgte. Heltidskultur er en av flere strategier for å nå hovedmålet om å være en fremtidsrettet og fleksibel organisasjon.

Det var våren 2020 planlagt en heltidskulturkonferanse sammen med Molde kommune og KS, men denne ble avlyst på grunn av Covid-19. Samlingen ble gjennomført 15.09.21 på Scandic Seilet som et startskudd på heltidskulturprosjektet. Arbeidsgruppen har særlig søkelys på pleie- og omsorgstjenesten hvor andelen deltidsansatte er størst. Arbeidsgruppen har definert hva kommunen mener med heltidskultur og satt opp hovedmål og delmål for arbeidet med heltidskultur.

Endring regnskapsprinsipp

I 2021 er det ikke korrigert feil fra tidligere år som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat og stilling.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat i 2021 endte med et positivt resultat på 55,4 (3,4) mill. kroner. Det er 50,9 mill. kroner bedre enn budsjett.

Pandemien har i betydelig grad påvirket Hustadvika kommunes økonomi og resultat også i 2021. Det er samlet mottatt 21,8 (15,5) mill. kroner i ekstra tilskudd gjennom året. 12 millioner kroner ble fordelt ut på rammeområdene i 2021 i sak om revidert budsjett I.

Rammetilskuddet, øremerkede tilskudd, eiendomsskatt og skatteinntekter

Det ble gjort betydelige endringer i rammetilskuddet gjennom året. Det kom ekstra midler fra staten i forbindelse med pandemien og det meste av dette kom gjennom rammetilskuddet fra staten. Regnskapet viser en merinntekt på 2,6 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes skjønn fra statsforvalteren mottatt sent i 2021 til å dekke utgifter i forbindelse med pandemien.

Utjevning skatteinntekter ble betydelig høyere enn forventet. Kommunen hadde budsjettert 52,2 mill. kroner, men mottok hele 82,8 mill. kroner. Dette er en merinntekt på 30,6 mill. kroner. Hustadvika kommune har ved revidering av budsjettet brukt tall fra sentrale myndigheter og beregninger fra KS. Bildet ble betydelig endret på slutten av året. Det kom overraskende på sentral myndigheter at økonomien raskt hentet seg inn, sysselsettingen kom raskt tilbake og skatteinngangen for landet ble meget god.

Eiendomsskatt har en merinntekt på 53 tusen kroner. Avviket er ubetydelig.

Skatteinntektene har en merinntekt på 16,2 mill. kroner. Skatteinngangen siste del av året ble betydelig bedre enn budsjettert.

På posten øremerkede statstilskudd har kommunen i 2021 inntektsført 41 mill. kroner. Dette gir en mindreinntekt på 1,9 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes mindreinntekt på tilskudd ressurskrevende brukere.

Pensjonsutgifter

Pensjon ga kommunen 9,1 mill. kroner i mindreutgift i forhold til budsjett. Kommunen selv gjør anslag på disse utgiftene i budsjettet og endelige oppgaver fra KLP og SPK er tilgjengelige først tidlig inn i det nye året. Avviket er stort og skyldes at avkastningen på midler i KLP ble betydelig høyere enn forventet. I tillegg var det endringer i innretningen av pensjonskassen som virket inn.

Finansinntekter og finansutgifter

Avdrag er omtrent akkurat på budsjett mens renteutgiftene viser en mindreutgift på 5,9 mill. kroner. Dette skyldes at rentenivået var lavt hele året.

Hustadvika kommune har 115,6 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management og Odin Forvaltning ved årsskiftet. I 2021 viser posten 9,3 mill. kroner i avkastning. Budsjettet er på 4,5 mill. kroner. Merinntekt i forhold til budsjett utgjør altså 4,8 mill. kroner. Særlig de siste månedene i 2021 fikk kommunen god avkastning på sine midler.

Rammeområdene

Rammeområdene (skoler, barnehager osv.) i Hustadvika kommune hadde samlet et merforbruk i forhold til budsjett på 23 mill. kroner i 2021. Merforbruket i 2020 var på 8 mill. kroner.

Kommunen har ikke gjort noen endringer i regnskapsprinsipp i 2021.

Kommunen skal betale årlige avdrag som samlet skal være minst lik størrelsen på kommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivbare anleggsmidler.

Mottatte avdrag på videreutlån og refusjoner av gitte forskotteringer finansiert med lån kan bare finansiere avdrag på lån eller nye utlån, jf KL 14-17, 2. ledd. Dersom slike mottatte avdrag benyttes til å betale avdrag på lån etter KL § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal dette ikke redusere minimumsavdraget, jf KL § 14-18 tredje ledd.

Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier.

Etter § 3-5 og § 3-6 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres over:

• 15 år - Fra 2002 til 2010
• 10 år - Fra 2011 til 2013
• 7 år - Fra 2014 til 2020

Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl § 14-6, 2. leddnr c). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2020. ved at regnskapsførte pensjonsforpliktelser er kr. 690 257,- lavere enn faktisk betalt pensjonspremier.

Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld.

Alle Hustadvika kommunes garantier er godkjent av statsforvalteren.

Hustadvika kommune har utarbeidet etterkalkyler for gebyrfinansierte selvkosttjenester i henhold til ''Forskrift om beregning av selvkost''.Kommunen benytter selvkostberegningsmodellen Momentum Selvkost Kommune.

Hva er selvkost:

Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som oppstillingen under viser, ikke være direkte sammenlignbare

Elementene i en selvkostkalkyle:

I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter).

Kalkulatoriske kapitalkostnader:

Ved beregning av kalkulatoriske kapitalkostnader (avskrivninger og renter) skal fremmedfinansiering trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning som kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente.

Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig swap-rente + 1/2 %-poeng. I 2021 var denne lik 1,96 %.

Indirekte driftsutgifter og håndtering av over- og underskudd:

Selvkostforskriften fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i gebyrgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2021 i sin helhet være disponert innen 2026.

Krav om utarbeidelse av kalkyler:

I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Resultatet for 2021 var ikke kjent ved budsjettarbeidet i fjor høst. Dette fører til avvik mellom prognoser i budsjettet for 2022 og etterkalkylen for 2021.

Revisjonstjenestene utføres av Møre og Romsdal Revisjon SA

Kommunen eier 100 % av to aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS og Aspekt Hustadvika AS.

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS). De viktigste nevnes her:

Interkommunale samarbeid:

Ingen spesifikke. Se under om vertkommunesamarbeid.

Interkommunale selskap/SA:

RIR IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Interkommunalt arkiv IKS, Krisesenteret i Molde og Romsdal IKS og Gassror IKS. I tillegg eies andeler i Møre og Romsdal revisjon SA.

Andre avtaler og vertskommunesamarbeid:

I tillegg er det inngått avtaler om samarbeid med Romsdal Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensing (RIUA), Nordmøre interkommunale innkjøpssamarbeid (NII), Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal.

I tillegg kjøper eller selger Hustadvika kommune tjenester på blant annet:

• Legevakt ( Kjøp fra Molde)
• KAD-plasser (Kjøp fra Molde)
• Romsdal opplæringskontor (Kjøp fra Molde)
• Tøndergård skole (Kjøp fra Molde)
• Kjøp av ungdomsskoleplasser (Kjøp fra Aukra)
• Landbrukskontor (Salg til Averøy og Aukra)
• PPT (Salg til Gjemnes)
• Jordmor (Salg til Gjemnes)

Kommunens eierskapsmelding

Hustadvika kommune har ingen usikre forpliktelser.

Ny beregning av minsteavdraget viser at det er betalt 3,3 mill. kroner for lite i avdrag på lån i Hustadvika kommune for 2020. Dette ble rettet opp i 2021.​

Hustadvika kommune har i regnskapet for 2021. Satt av kr. 500 000,- til forventede tap på kundefordringer. Dette er utgiftsført på rammeområdet for Kommunedirektøren.

Kommunestyret er orientert om denne saken i tertialrapporten per 31.08.2021.

Kommunen har i 2021 mottatt ekstraordinær tilbakeføring av premiereserver i 2021 i KLP, beløpet utgjør 65,9 mill. kroner og står i KLPs regnskap. Kommunen kan velge å la beløpet stå på premiefondet eller bruke fondet til å betale pensjonsutgifter.

Bruk av premiefondet vil ha følgende effekter:

Likviditetseffekt og redusert arbeidsgiveravgift det året vi bruker.

Redusert premieavvik fremover i tid. Gir utslag på amortisering med 1/7 hvert år. Beløpet utgjør: 9,3 mill. kroner p.a. Men, vi taper avkastning som vil utgjøre ca. 1/4 av dette beløpet.

I det året vi bruker fondet vil dette også påvirke krav om ressurskrevende brukere. Vi vil «tape» (engangseffekt) ca. 4 mill. kroner. Effekten vil komme året etter at fondet brukes. Hvis kommunen lar fondet stå gir det avkastning, ca. 4,5 % p.a.

Gangveien Bud – Bergset

Kommunen bokførte i 2018 en fordring på tilskudd til dette prosjektet med 3,1 mill. kroner. Statens vegvesen betalte ut beløpet i desember 2021. Ved en feil ble tilskuddet inntektsført på nytt i 2021. Dette vil bli rettet i 2022 ved at 3,1 mill. kroner blir ført i balansen for å nulle ut fordring mot Statens vegvesen. Bruk av lån i investeringsbudsjettet økes tilsvarende.

Budsjettet blir foreslått endret i sak om revidert budsjett I for 2022.

I desember 2020 overtok Hustadvika kommune offentlig infrastruktur på Lauvåsen boligfelt fra utbygger Elvebakken AS. Verdien er beregnet til 36,3 mill. Kroner. Overtagelsen skjer uten vederlag

I forbindelse med overtagelsen overtar kommunen rett til justering av merverdiavgift på overtatt anlegg. Utbygger hadde ikke kompensasjon eller fradrag for merverdiavgift i sitt regnskap, men kommunen har gjennom overtagelsen fått overført slik rett. Samlet utgjør merverdiavgiften 7,2 mill. Kroner. Kommunen har rett til kompensasjon og fradrag fra staten for denne summen, men må etter regelverket fordele dette over ti år. Refundert merverdiavgift vil utgjøre 724 tusen kroner per år. I sak 7/2018 3. mai 2018 vedtok formannskapet i Fræna kommune at utbygger får 60 % av dette beløpet, mens kommunen beholder 40 %.

I løpet av 2021 ble det sendt ut ca. 45 300 fakturaer/kreditnotaer på til sammen 242 mill. kroner. Av kunderestansene pr. 31.12.2021 er det kr. 594 000,- som er kategorisert som vanskelig å kreve inn. Dette er krav som er under tvangsinnkreving, eller som er omtvistet.

I er i løpet av 2021 vært gjort tapsføringer på til sammen kr 77 300,-. Dette gjelder krav som har vært sendt til namsmannen for tvangsinnkreving, men hvor tilbakemeldingen har vært intet til utlegg.

I tillegg er det avsatt kr. 500 000,- til eventuelle framtidige tapsføringer.